Mat, landbruk og fiskeri

Kvalitativ studie

Norge har, som ett av få land i verden, odelsrett, som vil si at førstefødte barn arver gården etter foreldrene. Fra middelalderen og fram til 1974 var det førstefødte sønn som hadde odelsretten, men fra da av har kvinner født fra og med 1965 hatt odelsrett. Likevel er det fortsatt få kvinner som benytter seg av odelsretten.

Forskning har pekt på strukturelle årsaker til at kvinner ikke satser på landbruket: Usikre rammebetingelser og utrygg økonomi, lange arbeidsdager og lite fritid gjør bondeyrket vanskelig å kombinere med svangerskap, barnefødsler og småbarnsperioder (Gustavsson & Farstad 2022). Kulturelle barrierer kan være at mange av landbrukets arenaer er mannsdominerte og at kvinnelige bønder opplever at de ikke blir tatt seriøst i landbruket.

Landbruksforsker Reidun Heggem (2014) har vist at også familien kan være delaktige i forskjellsbehandlingen av jenter i landbruket. Det er ikke uvanlig at foreldre mener at gutter er født med et eget «traktorgen», mens jentene tilegnes en medfødt interesse for omsorg for dyr. Dermed blir gutter regnet som mest skikket til å ta over gårder som krever mange timer i traktoren. Jenter blir på sin side oppfattet som mer egnet til å drive gårdsbruk som satser på turisme og grønn omsorg. Holdningen om at jenter og kvinner ikke har greie på traktorkjøring, fungerer som en form for skjult diskriminering som henger sammen med ubevisste tradisjonelle holdninger til hva som regnes som kvinnelig og mannlig, hevder Heggem.

Kilde: ...

Maskulinitetsstudier

Tradisjonelt har maskulinitet i landbruket vært knyttet til fysisk styrke, utholdenhet og evne til å kontrollere naturkreftene for å få høyest mulig produksjon. Men hva skjer når yngre bønder blir fedre i et likestilt Norge? I en kvalitativ studie av bondefedre bruker landbruksforsker Berit Brandth (2019) begrepet hegemonisk maskulinitet for å analysere endrede mønstre for farskap. Hegemonisk maskulinitet, opprinnelig formulert av kjønnsforskeren R.W. Connell, viser både til hva som gir status menn imellom og hvordan ulike maskuliniteter blir over- og underordnet hverandre, og til rangering i forhold til kvinner. Gjennom intervjuer med bondefedre i Midt-Norge fant Brandth en ny type hegemonisk maskulinitet som kombinerte det «tøffe» med det «myke». Fedrene var klare på at de prioriterte omsorg for barna mer enn det deres egne fedre hadde gjort. Selv om de utførte flere omsorgsoppgaver i hjemmet enn tidligere generasjoner, fortsatte mødrene å ha hovedansvaret. Aktivitetene fedrene gjorde med sine barn var i mindre relatert til gårdsarbeid, men fortsatt «maskuline» utendørsaktiviteter som elgjakt, ski og fotball. Brandths konklusjon er at den hegemoniske maskuliniteten på landsbygda er i endring, men lever videre i nye former.

Kilde: ...

Mixed methods (Kombinerte metoder)

På 2020-tallet er andelen kvinnelige reindriftsutøvere fortsatt lavt i Sápmi, altså de samiske områdene i Fennoskandia. Med utgangspunkt i deltakende workshops med kvinner fra reindriftsfamilier i Nord-Finland i 2021–2022, supplert med forskningslitteratur, statistikk og annet arkivmateriale, finner en studie endrede kjønnsforhold i reindrifta i Finland fra 1980-tallet og fram til 2020-tallet (Turunen et al. 2026). Målet med studien var å øke synligheten av kvinners arbeid og rolle i reindrift, og å støtte nettverksbygging og kapasitetsbygging i reindriftssamfunn.

Reindrift handler om mer enn å være ute på vidda med reinen og slakting, som for eksempel tradisjonelle kvinneoppgaver som bearbeiding av skinn. Moderne reindrift innebærer også kontorarbeid. Studien finner at yngre utdannede kvinner har funnet nye roller og muligheter, blant annet som forvaltere i næringa. Menn i reindrifta kan være mer sårbare enn kvinner når det gjelder følgene av uforutsigbare økonomiske svingninger og klimaendringer, siden de ofte er mindre kvalifiserte for andre typer jobber.

Mens tidligere forskning har vist at mekanisering har ført til en maskulinisering av reindrifta, viser studien at bildet er mer sammensatt. Ny teknologi, som digitale verktøy og tryggere og bedre kjøretøy har ført til mindre rigid kjønnsdeling av arbeidet. Sammenliknet med tidligere arbeider kvinner nå oftere langt hjemmefra og menn er oftere hjemme med barna. Samtidig er ikke hjemmet det eneste stedet for omsorg for barn. For eksempel er også småbarn med foreldrene sine på kalvemerking om sommeren.

Kilde: ...

Kvalitative intervjuer / longitunell studie / kjønn og klasse

Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks. Fiskeoppdrett, som begynte som en småskala bygdenæring på 1970-tallet, har utviklet seg til storindustri. Fiskeoppdrett er i likhet med fiskeri nært knyttet til globale markeder, men mens eierskapet i fiskeflåten er nasjonalt, er eierskapet i oppdrettsindustrien også både nasjonalt og globalt. Fiskeoppdrett har også et større kapitalbehov og er mindre regulert enn fiske.

En longitunell studie av hvordan familieforhold og kjønnsrelasjoner har endret seg i fiskeoppdrettsindustrien i Nordland som følge av at familiebedrifter er blitt konserner, finner at i familier som driver fiskeoppdrett har kvinnelige familiemedlemmer oftere lederstillinger enn det som har vært vanlig i fiskeri (Pettersen 2019). Det er blitt gjengs å dele aksjene i familiebedriften likt mellom barna uansett kjønn. Mange av kvinnene har høyere utdanning. Funnene er basert på kvalitative intervjuer med folk som jobber i disse næringene i Nordland i en 20-årsperiode (1998-2017).

Enkelte kvinner har altså mer formell innflytelse som eiere eller styremedlemmer enn det som var tilfelle tidligere. Samtidig har nye eierstrukturer skapt nye ulikheter på tvers av kjønn når det gjelder tilgang til kapital, fiskeressurser og kystområdene. Andre sosiale skillelinjer, som for eksempel generasjonsforskjeller, klasse, sosiale nettverk, etnisitet, religion, politisk innflytelse og eierskap, skaper og opprettholder ulikhet og nye maktforhold. Den økte avhengigheten av arbeidsinnvandrere i norsk fiskerinæring er et eksempel på det.

Kilde: ...

Kvalitativ studie / kjønn og klasse / lokale forhold

Overfiske, uregulert og ulovlig fiske truer økosystemet til havs, matsikkerheten og levekårene på land. Nedgang i fiskebestanden og en økonomisk vekststrategi som forutsetter økende fangst, fører også til en utfordrende situasjon for arbeidere som prøver å få endene til å møtes. En kvalitativ studie av et sør-vietnamesisk fiskerisamfunn har undersøkt hvordan kapitalistiske klasseforhold og maskuliniteter virker sammen for å opprettholde maktstrukturene i en risikofylt fiskeindustri (Alonso 2022).

Havfiske er et fysisk krevende og risikofylt yrke med uforutsigbare lønnsinntekter. Nedgang i fiskebestanden langs kysten gjør at fiskerne må dra langt til havs i uvær og storm for å få nok fangst til at fiskerne kan få en akseptabel inntekt. Som mange andre steder ansees fiskeyrket i Vietnam som «mannfolkarbeid». Både gammel overtro om at kvinner på fiskebåten betyr ulykke og moderne kjønnsstereotypier om at kvinner ikke er tøffe nok for jobb til havs, gjør at havfisket er et homososialt maskulint miljø. Selv om det finnes kvinnelige båteiere som har høyere klassestatus enn kvinner som ikke er båteiere, er også de ekskludert fra sosialiseringen på land, som går ut på drikking og bruk av kvinner som seksualisert underholdning. Denne maskuline kulturen bidrar ikke bare til å ekskludere kvinner, men også til å opprettholde hierarkier mellom menn. Den maskuline dynamikken gjør at mannlige båteiere kan utnytte de mannlige arbeiderne til å ta risiko de ikke ville gjort dersom de ikke også opplevde privilegier som menn. Slik bidrar den lokale maskuline kulturen, som er vevd sammen med kapitalistisk utnytting av havressursene for maksimal profitt, til å svekke reformer mot ulovlig overfiske og for en bærekraftig utnytting av havressursene. Studien fra Vietnam er overførbar til andre steder ved at den gir en forståelse av hvordan et lokalt kjønnshierarki konstrueres sammen med global kapitalisme.

Kilde: ...

Kjønn, makt og politikk

Blå rettferdighet er blitt introdusert av forskere som en visjon om en mer inkluderende og rettferdig forvaltning av havressursene som i større grad enn det som er tilfellet i dag, involverer lokalbefolkningen i beslutningsprosesser og i fordelingen av goder og muligheter (Bennett et al. 2020).

Blå økonomi, eller havøkonomi, er et begrep om all økonomisk aktivitet knyttet til havet og kystområdene. Foruten fiskeri, omfatter den blå økonomien skipsfart, marin bioteknologi, havvind og turisme. Målet for den blå økonomien er å utnytte havressursene og finne innovative løsninger for å skape bærekraftig økonomisk vekst, sikre matsikkerheten, effektivisere transporten, produsere elektrisitet og styrke kystsamfunnene.  

Forskning har vist at det er en risiko for at den blå økonomien blir «kuppet» av mektige og pengesterke aktører og selskaper, og at spesielt småskalafiskeri blir skadelidende. Derfor har flere forskningsprosjekter lagt vekt på betydningen av å involvere lokalbefolkningen – inkludert kvinner og andre marginaliserte grupper – i forvaltningen og utviklingen av bærekraftige fiskerisamfunn (se f.eks. Sørensen et al. 2025; FAO, Duke University & WorldFish 2023).  

Begrepet om blå rettferdighet var utgangspunktet for en komparativ studie av småskala fiskerisamfunn i Zanzibar, Chile, Frankrike og Storbritannia (Gustavsson et al. 2021). Studien har et kjønnsperspektiv og fant at til tross for åpenbare forskjeller mellom kystfiskeriet i disse landene, hadde de til felles at kvinner hadde lite å si i beslutningene om fordelingen av havressursene. Forskerne argumenterer for at integrering av kjønn i «blå rettferdighet» må ta for seg kjønnede maktforhold innenfor de lokale fiskeriene og dessuten utvide fokuset til forhold utenfor selve havet i seg selv, inkludert i forvaltningen av fiskeressurser.

Kilde: ...

Maskulinitetsstudier / surveyundersøkelse

Forskning om matkonsum har lenge dokumentert at kjøttspising er forbundet med maskulinitet, ved at menn, både historisk og i forskjellig kulturer, i gjennomsnitt spiser mer kjøtt enn kvinner. Selv om forestillingen om at «ekte mannfolk spiser kjøtt» er utbredt, er den også blitt kritisert for å være for stereotypisk og ikke gjelde alle menn, men snarere være betinget av kulturelle oppfatninger om kjønnsnormer.  

En studie utført av belgiske forskere brukte indikatoren New Masculinity Inventory (Kaplan et al. 2017) for å undersøke om «nye» former for maskulinitet, som tar avstand fra mannlige normer og privilegier og snarere verdsetter «myke» verdier som omsorg og huslighet, har innvirkning på menns kjøttforbruk (De Backer et al. 2020). Studien var basert på svar på spørreundersøkelse fra 309 kjøttspisende menn, hovedsakelig høyt utdannede og med europeisk bakgrunn. Den fant at menn som identifiserte seg med nye former for maskulinitet spiser mindre kjøtt, er mindre opptatt av kjøtt, har en større vilje til å redusere kjøttinntaket og mer positive holdninger til vegetarianere enn menn som identifiserer seg med en mer «tradisjonell» maskulinitet.  

For å forstå menns kjøttforbruk holder det altså ikke kun å se på biologiske kjønnsforskjeller, sosiokulturelle forestillinger om maskulinitet spiller også i høy grad inn. Hvis helsemyndighetene ønsker å redusere kjøttforbruket, bør de ifølge forskerne ikke kun sette søkelyset på helse- og miljøfordelene ved et kjøttredusert kosthold. Tiltakene for redusert kjøttforbruk må bygge på en bedre forståelse av tradisjonelle mannlige identiteter og kjøttforbrukets plass i disse, ifølge forskerne.

Kilde: ...

Kvalitativ studie / Kjønn og klasse

Både historisk og på tvers av kulturer er matlaging og husarbeid forbundet med kvinnelighet (Holm et al. 2015). Samtidig som matlaging er en dagligdags rutine, er det også gjenstand for politikk og samfunnsdebatt om folkehelse og familierelasjoner. Det er sterke moralske føringer som skiller «riktig» fra «feil» matlaging, hva som er respektabelt og hva som er vulgært. Allerede på 1960-tallet viste den franske sosiologen Pierre Bourdieu hvordan mat og «den gode smak» plasserer folk i klassehierarkiet (Bourdieu 1984).  

En studie fra Danmark har undersøkt hvordan vanskeligstilte kvinner opplever matvanene sine både som markører for å være «mislykkede borgere» og bruker dem som et middel til å forhandle frem en subjektposisjon som respektable og kompetente kvinner (Ditlevsen et al. 2025). De 15 kvinnene som ble dybdeintervjuet var trygdede, hadde dårlig råd og dårlig økonomi. Studien fant at kvinnene viser til sin egen sosialt marginaliserte posisjon i samfunnet og sine vanskeligheter med å leve opp til idealer om helse og kosthold. Samtidig insisterte de på handlekraft, kompetanse og verdi. Kvinnenes identifikasjon med kjønnede idealer for matlaging og husarbeid ga dem en positiv subjektposisjon som de brukte til å forhandle om respektabilitet og sosial anerkjennelse.

Kilde: ...

Kvalitativ studie / utviklingsstudie

I områder i Afrika sør for Sahara er det påvist sammenhenger mellom matmangel og økt forekomst av hiv/aids.  En kvalitativ studie fra Zimbabwe har undersøkt forholdet mellom kjønnsroller, matusikkerhet og HIV/AIDS blant Tonga-folket i Binga, et distrikt med stor fattigdom, høy forekomst av aids, matmangel og sult (Muderedzi et al. 2019). Forholdet mellom kjønnene i Binga er preget av flerkoneri og ekteskap mellom jentebarn og voksne menn, og det er som regel kvinnene som har ansvaret for å skaffe mat til familien. Mange av barna er underernærte. Som følge av det har en høy andel barn og svekkelsene har gjort at en stor andel av dem har funksjonsnedsettelser.

Kvalitative dybdeintervjuer med 53 kvinner og menn med ansvar for barn med funksjonsnedsettelser, deltakende observasjon og fokusgruppediskusjoner viste at tre ganger så mange kvinner som menn hadde testet seg for hiv. Grunnen kvinnene oppga var at frivillige organisasjoner i området gir mat til hiv-positive. Dermed hadde mange av mødre med funksjonshemmede barn tatt en rekke hiv-tester og ville gjerne få påvist hiv for å motta mathjelp for å fø familiene sine.

Studien viser hvordan kjønnsroller, matusikkerhet og hiv/aids virker sammen i en ond sirkel. Forskerne konkluderer med at politiske tiltak for å bekjempe hiv/aids må ta hensyn til både matusikkerhet og ulikestilling mellom kjønnene som tvinger kvinner til risikoadferd på grunn av sult.

Kilde: ...