Hvem jobber i landbruket?

Globalt og regionalt er det store forskjeller i landbrukssektoren når det gjelder åpenbare topografiske og klimatiske forhold, eiendoms- og produksjonsforhold, men også når det gjelder hvem som jobber med jordbruk. Mens jordbruket på verdensbasis er verdens største arbeidsplass, blir det stadig færre bønder i det globale Nord. Selv om det er vanskelig å sikkert beregne eksakt hvor mange som arbeider i jordbruket fordi det det ofte kun er eieren av gården, og ikke alle som jobber der, som blir registrert, er det beregnet at i Afrika sør for Sahara arbeider 66 prosent av kvinnene og 60 prosent mennene i landbruket, mens hele 71 prosent av de sysselsatte kvinnene i sør-Asia og 47 prosent av mennene arbeider i næringa (FAO 2023). I disse landene er over halvparten av arbeidsstokken i jordbruket kvinner.  

I Europa sysselsetter jordbruket rundt 4 prosent av befolkningen, men variasjonene mellom landene er store. Mens Romania har den største andelen sysselsatte i næringa, der en av fem arbeider i jordbruket, er det under 2 prosent av de sysselsatte i Norge som arbeider med jordbruk (Eurostat). Norge skiller seg ut ved å ha ekstremt lite dyrka mark, med bare 3,5 prosent av arealet.  

Også kjønnsfordelingen blant Europas jordbrukere varierer kraftig. Ifølge tall fra Eurostat er gjennomsnittlig kjønnsfordeling blant de som driver gårdsbruk 32 prosent kvinner og 68 prosent menn. En generell trend er at menn i gjennomsnitt driver større gårder enn kvinner. For mens det i et høyteknologisk jordbruksland som Nederland kun er litt over fem prosent av bøndene som er registrert som kvinner, er det nesten kjønnsbalanse blant bøndene i Latvia og Litauen. I Norge var kvinneandelen blant bønder 18 prosent i 2025, en svak økning på 2,6 prosentpoeng fra ti år tidligere. Samtidig som kvinneandelen har gått opp, har det totale antallet bønder i Norge blitt nesten halvert siden år 2000. Trenden er at gårdene blir større og tar over land fra nedlagte gårdsbruk.

Det er verdt å merke seg at den oppgitte kjønnsfordelingen i Europas landbruk baserer seg på hvem som står oppgitt som driver av gården, og dermed ikke dekker det totale antallet mennesker som arbeider i landbruket. I Norge er tallene er basert på oppgitt kjønn på bønder som søker produksjonstilskudd. Denne måten å telle bønder på er blitt kritisert for å usynliggjøre store grupper av landbruksarbeidere, kvinner, men også sesongarbeidere og migranter uten papirer. Forskningsinstituttet Ruralis’ spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere, «Trender i norsk landbruk» fra 2024, viste at bare én av fire mannlige bønder oppgir at ektefelle eller samboer ikke deltar i gårdsdrifta, men disse regnes altså ikke med som bønder i statistikkene (Melås og Zahl-Thanem 2025).