I Norge har det siden 1980-tallet vært gjort mange studier av kjønnsrelasjoner i det som i dag omtales som matsystemer. I 1988 utga Nytt om kvinneforskning, forløperen for Tidsskrift for kjønnsforskning, temanummeret «Kvinner i primærnæringene – reindrift, fiskeri og landbruk» med artikler om kvinners arbeidsvilkår og livssituasjon i disse næringene. Målet var å analysere strukturelle og politiske hindringer for å bedre kvinners vilkår, men også å utvikle begreper og teorier for å styrke kvinneforskningen (Nytt om kvinneforskning 4/1988).
Norsk landbruksforskning med kjønnsperspektiver – en kort oversikt
I Norge har det siden 1980-tallet vært gjort mange studier av kjønnsrelasjoner i det som i dag omtales som matsystemer. I 1988 utga Nytt om kvinneforskning, forløperen for Tidsskrift for kjønnsforskning, temanummeret «Kvinner i primærnæringene – reindrift, fiskeri og landbruk» med artikler om kvinners arbeidsvilkår og livssituasjon i disse næringene. Målet var å analysere strukturelle og politiske hindringer for å bedre kvinners vilkår, men også å utvikle begreper og teorier for å styrke kvinneforskningen (Nytt om kvinneforskning 4/1988).
I en oversiktsartikkel om utviklingen av norsk landbruksforskning med kjønnsperspektiver siden 1990-tallet, hevder Madeleine Gustavsson og Maja Farstad (2022) at norske forskere har vært ledende i å identifisere nye temaer og tilnærminger som har gitt viktig kunnskap om kjønnsrelasjoner på norske gårder og bondesamfunn og konseptuell forståelse av bondeliv mer generelt.
Historiske studier dokumenterte hvordan den kjønnede arbeidsdelingen i landbruket endret seg utover 1900-tallet, blant annet ved at gårdsdrifta ble «maskulinsert» ettersom mange av de tradisjonelle kvinneoppgavene, som melking, ble overtatt av maskiner som menn hadde ansvar for. Kvinner forlot landbruket for å jobbe andre steder, noe som også skyldtes at inntektsgivende arbeid utenfor landbruket ble nødvendig for bondefamiliene å klare seg økonomisk i ei tid med fallende inntekter og økende gjeld på gårdsbrukene (se f.eks. Almås & Haugen 1991). Samtidig fant forskningen endringer i kvinnerollen ved at yngre kvinner i større grad enn tidligere tok landbruksutdanning og satset på gårdsdrift (Haugen 1990).
Fra 1990-tallet ble feministiske teorier tatt i bruk for å forstå og forklare kjønnede maktforhold i landbruket og hvordan rurale maskuliniteter og femininiteter blir konstruert (se f.eks. Brandth 1994; 1995), blant annet gjennom stereotypiske framstillinger av kvinner i landbrukets fagblader (se f.eks. Brandth & Haugen 1997; 1998). Samtidig undersøkte den feministiske landbruksforskningen kvinners handlinger (agency) og endringer i kjønnsforholdene i lys av bredere strukturelle endringer i landbruket. Studier av rural maskulinitet ble enda mer framtredende på 2000-tallet (se f. eks. Brandth & Haugen 2005), inkludert kulturelle endringer i hvordan mannlige bønder håndterer farsrollen (Brandth & Overrein 2013; Brandth 2016, 2017 og 2019. Et annet tema som ble utforsket var følgene av skilsmisser, som i landbrukssammenheng blir ekstra krevende både fordi det truer gårdens økonomiske eksistensgrunnlag og fordi skilsmisse utfordrer det normative grunnlaget for familiegården som institusjon (Haugen & Brandth 2015. Se også Haugen et al. 2015).
Ifølge Gustavsson og Farstad (2022) er det på 2020-tallet publisert færre studier som analyserer den norske landbrukssektoren i et kjønnsperspektiv. En grunn til det kan være at likestilling i landbruket ikke lenger er en politisk prioritering av myndighetene, og at forskningsfinansieringen dermed uteblir. Regjeringens siste strategi for likestilling i landbrukssektoren kom i 2007. (Derimot er likestilling i fiskeri og maritim sektor mer uttalt enn tidligere). Samtidig har det skjedd vesentlige endringer i det norske landbruket som kaller på nye studier. Blant annet har antall gårdsbruk de siste 20 årene blitt nesten halvert ved at jordbruksareal er blitt sammenslått til et mindre antall større gårder. Myndighetenes politikk for grønn omstilling har pålagt bøndene nye krav. Flere utenlandske arbeidere enn tidligere arbeider i norsk landbruk. Gustavsson og Farstad (2022) anbefaler at nye landbruksstudier bør anlegge interseksjonelle perspektiver som ser kjønn i sammenheng med seksualitet, klasse, etnisitet og funksjonalitet. Sammen med en oppmerksomhet på den «grønne omstillingen» hevder de at slike perspektiver bidra til å løse presserende spørsmål knyttet til rettferdighet, bærekraft og framtida for landbruket.