Spørsmålet om sammenhengen mellom skatte politikk og likestilling mellom kjønnene har fått økt oppmerksomhet internasjonalt de siste tiårene. Institusjoner som FN, OECD og Verdensbanken har alle påpekt hvordan skattesystemer er med på å påvirke sosioøkonomiske ulikheter mellom kvinner og menn. I Norge er det imidlertid fortsatt lite forskning på sammenhenger mellom skattesystemet og likestilling. Dette til tross for at det i Norge er bred oppslutning om kjønnslikestilling, og at skatte- og avgiftspolitikken er et av de mest sentrale politiske spørsmålene. Temaer som formuesskatt, selskapsskatt, exit-skatt og «lakseskatt» utløser store offentlige debatter.
Policy brief: Hva har skatt med likestilling å gjøre?
Detaljer
Skattesystemet påvirker mennesker i ulike livsfaser, og berører alt fra arbeids- og kapitalinntekter til forbruk og sparing. Kjønnsforskjeller i lønn, formue og forbruksvaner kan derfor ha betydning for hvordan skattesystemet slår ut for menn og kvinner. Internasjonal forskning viser at skatteregler og -praksiser både kan fremme og hindre økonomisk likestilling mellom kjønn. Selv om det er stor variasjon i inntektsnivået blant kvinner og menn, er den samlede forskjellen tydelig: Kvinner har oftere lave inntekter, mens menn dominerer i de høyeste inntektsgruppene.
Dette notatet belyser hvordan det norske skatte systemet kan påvirke kvinner og menn ulikt. Med utgangspunkt i rapporten «Taxation and Gender Equality: The Case of Norway», utgitt av Kilden kjønnsforskning.no i 2025, oppsummerer vi i dette notatet hvordan kjønnsperspektiver er relevante for beskatning av arbeid og kapital, merverdiavgift (moms) og særavgifter, samt skattefradrag og -fritak. Vi tar også for oss skatteforvaltning, skatte unndragelse og skatteplanlegging i et kjønnsperspektiv.
Til slutt reiser vi spørsmål til videre diskusjon og forskning om hvordan skattesystemet kan brukes som et verktøy for å fremme likestilling.
Hvorfor skatt er viktig for likestilling
Norge har siden 1895 hatt et progressivt skattesystem, der skattesatsene øker med inntektsnivået. Systemet er utformet for å redusere økonomiske forskjeller. I praksis innebærer dette omfordeling fra høy- til lavinntektsgrupper, hvor kvinner er overrepresentert. Skattereglene er kjønnsnøytrale, men skattesystemet kan likevel inneholde elementer som utilsiktet motvirker likestilling.
Et vesentlig spørsmål er om, og eventuelt på hvilke måter, likestillingsmotiver har bidratt til utformingen av norsk skattepolitikk. Ifølge en undersøkelse av OECD fra 2022, mangler Norge en systematisk integrering av kjønnsperspektiver i utformingen av skattepolitikken. I diskusjoner om skatt finner vi få eksempler på at likestillingsargumenter har vært framtredende. Unntakene er diskusjoner om sambeskatning av ektefeller (se faktaboks om skatteklasse 2) og tilløp til diskusjoner om moms på menstruasjonsprodukter. Samtidig ser andre kjønnsdimensjoner ut til å ha havnet i en blind
sone. Internasjonale studier viser at:
1. Progressiv beskatning reduserer økonomisk ulikhet mellom kjønn, mens fradragsordninger som favoriserer høyinntektsgrupper kan forsterke eksisterende inntektsforskjeller mellom kvinner og menn.
2. Regressiv beskatning, som flat skatt, moms og særavgifter, gir økt skattebyrde for dem med lav inntekt og formue, der kvinner er i flertall.