Klima og miljø

Dette kapitlet gir eksempler på kjønnsperspektiver i forskning på klima og miljø. Klima og miljø spenner over mange tverrfaglige kunnskapsområder, inkludert områder som er behandlet i andre kapitler i denne håndboka, og da særlig i kapitlene om Energi og transport, Mat, landbruk og fiskeri og Samfunnssikkerhet. Her tar vi for oss forskning som med kjønnsperspektiv undersøker effekter av klimaendringer og forskning på klimapolitikk og tiltak for klimatilpasning og klimaomstilling til lavutslippssamfunnet.

Klimaendringer og klimatiltak treffer ulikt

Klimarelaterte kriser rammer samfunn og mennesker ulikt og forsterker allerede eksisterende forskjeller. Det gjør også tiltakene for å begrense utslippene av klimagasser. Derfor har FNs klimapanel (IPCC) de siste årene blitt stadig mer opptatt av at klimatiltakene må skje på en rettferdig måte og ta hensyn til ulike sosiale gruppers sårbarhet (Johansen et al. 2026). FN har siden 2014 har hatt mål om å integrere kjønn og likestilling i klima- og miljøpolititikken (UNDP 2015), noe som er blitt er ytterligere forsterket gjennom FNs klimatoppmøter. Bélem-erklæringen fra 2025, som Norge, EU og mange andre land har tilsluttet seg, forplikter landene til å ta hensyn til interseksjonelle faktorer som kjønn, alder, funksjonshemming, urfolksstatus og inntektsnivå i arbeidet med klimatiltakene, slik at de fremmer inkluderende likestilling og rettferdig arbeidsliv (UN 2025).

Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023-2032) etterlyser mer kunnskap om sosiale og økonomiske konsekvenser av klima- og naturtiltakene for å sørge for en rettferdig grønn omstilling som fremmer likestilling, mangfold, urfolks rettigheter og god helse (Meld. St. 5 (2022 –2023): 37).

Norges forskningsråds portefølje for forskning på klima og miljø legger vekt på at forskningen på klima og miljø må sees i sammenheng, være tverrfaglig og fremme sosialt rettferdig omstilling. Det innebærer å involvere innbyggerne og ta hensyn til lokalkunnskap og urfolks kunnskaper (Norges forskningsråd 2025).

[Evt ref til den nasjonale klimasårbarhetsanalysen når den kommer.]

Kjønnsperspektiver i forskning på klima og miljø

Det finnes mange eksempler på forskning som analyserer klimaendringer og klima- og miljøpolitikken i et kjønnsperspektiv. Fordi klimaendringer rammer marginaliserte grupper i lavinntektsland hardest, var empirien i denne forskningen lenge preget av studier fra Det globale Sør. I Norge og Norden er dette et relativt nytt forskningsfelt, der det fortsatt finnes store kunnskapshull (Standal & Aamodt 2022; Turesson et al. 2024; Johansen et al. 2026). I industrialiserte land i Det globale Nord har klima- og miljøforskning med kjønnsperspektiv i større grad tatt for seg forbruk, holdninger til klimatiltak og kritiske analyser av klimapolitikken, som vi gir eksempler på nedenfor.

I det følgende skal vi først se hva som karakteriserer forskningen som undersøker effekter av klimaendringer med kjønnsperspektiv, med eksempler på sentrale temaer innenfor dette forskningsfeltet. Dernest ser vi nærmere på eksempler fra forskning med kjønnsperspektiver på klima- og miljøpolitikken, herunder tiltak for klimaomstilling og kutt i klimagassutslipp.

Effekter av klimaendringer

Effekter av klimaendringer dreier seg både om langsomme klimaendringer (slow-onset environment changes), som økning av havnivå og temperaturer, ørkenspredning, tap av biomangfold, og ekstreme klimahendelser (sudden-onset events) som flom, ras, stormer, hetebølger og ekstreme tørkeperioder.

Forskningsfunn fra lavinntektsland i Det globale Sør har lenge påvist at klimaendringer virker negativt på likestillingen, fordi de virker sammen med sosiale, økonomiske og politiske krefter som bidrar til å forsterke allerede eksisterende kjønnede maktforskjeller når det gjelder blant annet eierskap og kontroll over ressurser (se f.eks. Eastin 2018). Nyere studier, som også omhandler effekter av klimaendringer i høyinntektsland i Det globale Nord, argumenterer for at det trengs interseksjonelle analyser som ser kjønn i relasjon til andre forskjellsskapende faktorer, som for eksempel alder, sosial klasse, etnisitet, seksualitet, funksjonsevne og hvor man bor for å utvikle kunnskap om hvordan redusere skadene av klimaendringer (se f. eks. van Daalen et al. 2024; Quinti & Marta).

Biologiske og sosiale kjønnsforskjeller

Studier fra Det globale Sør har særlig satt søkelys på hvordan fattige kvinner og jenter rammes spesielt hardt av klimaendringer. Både biologiske og sosiale kjønnsforskjeller trekkes fram i forskningen (van Daalen et al. 2024). Biologisk kjønn påvirker fysiske reaksjoner og sykdomsforløp, som når gravide kvinner er særlig utsatt for helseskader forårsaket for ekstreme værhendelser som tørke og flom. Også tilgang til reproduktive helsetjenester som prevensjon og abort kan bli begrenset under slike ekstreme forhold (Rousseau 2023).

Forskning fra Det globale Nord har også påvist hvordan biologiske faktorer påvirker følsomheten for klimaendringer og forurensning. Studier viser at barn, eldre, gravide kvinner, kronisk syke, personer med psykiske lidelser og med funksjonsnedsettelser er spesielt sårbare for ekstreme klimahendelser (Johansen et al. 2026). Eldre, og da særlig eldre kvinner, peker seg ut som særlig sårbare for varmerelatert sykdom og dødelighet under hetebølger i Det globale Nord (Demoury 2022; Saucy et al. 2021; Wan et al. 2022).

Strukturelle forhold og kjønnsnormer påvirker sårbarheten for klimaendringer

Biologi eller egenskaper ved individer eller grupper er likevel ikke tilstrekkelig for å forstå hvorfor klimaendringer rammer kjønnene ulikt. Forskningen legger derfor vekt på hvordan strukturelle og sosiokulturelle forhold som for eksempel kjønnsnormer og kjønnet arbeidsdeling påvirker sårbarheten for både langsomme klimaendringer og ekstreme klimahendelser. Kulturelle kjønnsnormer for atferd fører for eksempel til at flere kvinner i Ddet globale sSør drukner under flomkatastrofer fordi de ikke har lært seg å svømme, fordi de har klær som hindrer dem, eller fordi de ikke tør å forlate hjemmet (van Daalen et al. 2024).

Kjønnsdelte arbeidsoppgaver gjør at jenter og kvinner under ekstrem tørke må gå lenger for å skaffe vann og ved, noe som ikke bare går ut over andre gjøremål som for eksempel skolegang, men også innebærer risiko for voldtekt og overgrep. Når tilgangen til vann og mat minker, minker også kvinners økonomiske uavhengighet innad i husholdningene samt deres muligheter til å delta i samfunnet (Eastin 2018; Standal & Aamodt 2022).

Ekstreme klimahendelser gir økt arbeidsbelastning og psykiske lidelser for alle som er berørt, men forskningen har dokumentert at kvinner oftere opplever en «dobbel byrde» på grunn av deres omsorgsansvar for barn og familie (Fahrudin et al. 2024; Johansen et al. 2026).

Indirekte konsekvenser av klimaendringer: migrasjon og kjønnsbasert vold

Forskningen har også satt søkelys på indirekte konsekvenser av klimaendringer i et kjønnsperspektiv. Et eksempel på det er migrasjon fra områder der landbruket gir dårligere avlinger. Ofte er det mennene som migrerer for å finne arbeid annet steds, mens sosiokulturelle normer kan ilegge begrensninger på kvinners bevegelsesfrihet og mobilitet slik at det er de som blir igjen for å ta ansvar for husholdet (Standal & Aamodt 2022).

Forskning har også dokumentert hvordan ekstremvær som hetebølger og oversvømmelser fører til mer vold mot kvinner, barn og seksuelle minoriteter, både i Det globale Sør og Nord (Sanz-Barbero et al. 2018; Allen et al. 2021; Rai et al. 2021; Seddighi et al. 2021; Thurston et al. 2021; Nguyen 2024). Det er også påvist at klimarelaterte hendelser fører til økt forekomst av menneskehandel (Hoogesteyn et al. 2024xxii) og barneekteskap (Tsaneva 2020; Pope at al. 2023).

Økt forekomst av barneekteskap under ekstremvær i Bangladesh

Statistisk analyse

Bangladesh er et av landene i verden som er mest sårbare for klimaendringer. Samtidig har landet en av verdens høyeste forekomster av barneekteskap, hvor nesten 60 prosent av kvinnene gifter seg før de har fylt 18 år, og over 20 prosent før de fyller 15. Foruten å gå glipp av skolegang, er barnebruder ofte utsatt for vold i hjemmet og skadelige svangerskap. En studie har undersøkt sammenhenger mellom klimavariasjoner og barneekteskap i Bangladesh ved å analysere data fra demografi og helseundersøkelsen Demographic and Health Surveys (DHS) i perioden fra 1999 og 2014 og koble dette opp mot værdata i samme periode. Studien fant at forekomsten av barneekteskap økte i ekstreme tørkeperioder, når landbruket gir lavere avkastning. Siden økningen kun skjedde på landsbygda og ikke i byene, tyder det på at bondefamiliene gifter bort døtre sine som en nødløsning i perioder med sterkt inntektstap.

Kilde: Magda Tsaneva (2020). The Effect of Weather Variability on Child Marriage in Bangladesh. Journal of International Development 32: 1346–1359. https://doi.org/10.1002/jid.3507

Selv om det ikke er klimaendringene i seg selv som fører til vold og overgrep, bidrar ekstreme værhendelser til å forsterke allerede ulikestilte maktforhold. Forskning som undersøker hvordan ekstremvær kan føre til ulike former for kjønnsbasert vold, viser til mange av de samme mekanismene: Når avlingene blir ødelagt mister folk inntekts- og livsgrunnlag, og når økonomien bryter sammen fører det til ustabilitet, matusikkerhet, ødelagt infrastruktur og sammenbrudd av institusjoner som skal sikre beskyttelse og rettsforfølgelse. Når sosiale relasjoner bryter sammen, forsterker det sårbarheten for kjønnsbasert vold (Seddighi et al. 2021, Thurston et al. 2021; Standal & Aamodt 2022).

For å motvirke brudd på menneskerettighetene og uforholdsmessige skader på sårbare grupper som følge av både langsomme klimaendringer og plutselige ekstreme klimahendelser, anbefaler forskningen at beredskapsapparatet og tiltakene må bygge på kunnskap om og forståelse for lokale sosiokulturelle faktorer, inkludert kjønnsrelasjoner. (Slike kunnskaper er nødvendige når myndighetene skal utvikle strategier for å utvikle treffsikre og rettferdige tiltak.)

Hetebølger og partnervold i Madrid

Statistisk analyse

Sammenhenger mellom høye temperaturer og forekomst av vold er blitt påvist i flere studier. En studie fra Madrid fant at det under hetebølger var en signifikant økning av partnervold mot kvinner og femisid, det vil si drap på kvinner begått av partner (Sanz-Barbero et al. 2018). Metoden var å sammenholde sommertemperaturene i Madrid med antall partnerdrap på kvinner, politianmeldelser om vold i nære relasjoner og anrop til krisetelefoner, over en tiårsperiode. Studien fant at forekomsten av partnerdrap på kvinner økte med 28,8 prosent tre dager etter at hetebølgen hadde begynt. Antall politianmeldelser og oppringninger til hjelpetelefonen økte henholdsvis én og fem dager etter at hetebølgen var i gang. For å forebygge volden anbefaler forskerne at temperaturmålinger innlemmes i politiets risikovurderinger og at ressursene til hjelpe- og beskyttelsestiltak blir styrket i perioder det er forventet unormal økning i maksimumstemperaturer, samt i dagene som følger.

Kilde: ...

Selv om forskningen viser at kvinner på gruppenivå er mer sårbare for ekstreme klimahendelser enn menn, er det blitt advart mot kjønnsstereotypiske framstillinger av kvinner som hjelpeløse ofre for klimaendringer, fordi en da risikerer å overse kvinners betydning for klimatilpasning og -omstilling (Standal & Aamodt 2022: 13). Fordi kvinner er underrepresentert i fora der beslutningene som har med klimapolitikk og omstilling blir tatt, peker forskningen på viktigheten av å styrke kvinners posisjon i disse (UN 2025).

Klimapolitikk og likestilling

Klimapolitikk dreier seg om finne tiltak for klimatilpasning (adaption) og klimaomstilling (mitigation). Mens klimatilpasning handler om å håndtere konsekvensene av klimaendringene, for eksempel ved å bygge flomvern eller forberede seg på hetebølger, handler klimaomstilling om å redusere årsakene til framtidige klimaendringer ved å kutte utslipp av drivhusgasser. Eksempler på det er å bytte fra fossil til fornybar energi, bevare karbonlagre i skog og myr og redusere forbruk.

Manglende likestillingsperspektiver i klimapolitikken

Parisavtalen, som Norge og de fleste FN-medlemsland har ratifisert, forplikter partene til å arbeide for at klimapolitikken skal være sosialt rettferdig og fremme likestilling på alle nivåer. Likevel viser en rekke studier at kjønns- og likestillingsperspektiver i praksis blir oversett i klimapolitikken, både på overnasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå.

Sammenfattet peker studiene på at klimapolitikk og likestilling behandles som to separate politikkområder og at de befolkningsgruppene som er mest berørt av klimaendringene, gjerne er de som er minst ansvarlige for klimagassutslippene, samtidig som de i liten grad er representert og inkludert i politikkutforming og beslutninger for utslippsreduksjon og klimatilpasninger (Standal & Aamodt 2022; Deivanayagam et al. 2023, Eggebø et al. 2023).

På FN-nivå har det gjennom flere tiår vært ført en såkalt gender mainstreaming-politikk som innebærer at kjønnsperspektiver er integrert i FNs klimakonvensjon UNFCCC (UN Framework Convention on Climate Change). Likevel har forskere påpekt at dette i praksis kun har dreid seg om å oppnå kjønnsbalanse i representasjon, snarere enn å utforske hvordan klimapolitikken kan bidra til reell likestilling og rettferdighet (Maguire et al. 2024). Et eksempel på det er at UNFCCC i liten grad har erkjent at klimaendringer fører til økning av kjønnsbasert vold og forverring av mødrehelse (van Daal et al. 2024; Maguire et al. 2024). Et annet eksempel er kvinne- og likestillingsorganisasjoner som formelt er representert i klimaforhandlinger, i liten grad deltar i beslutningene om viktige saker om for eksempel klimafinansiering, og at diskusjoner om kjønn og klima foregår på siden av de offisielle forhandlingene (Standal & Aamodt 2022).

At klima og likestilling behandles som to separate politikkområder, er også en kritikk som av forskere er blitt reist mot EU og nasjonalstater. Da EU i 2019 lanserte sin ambisiøse Green New Deal (EGD), var det samtidig som EU-landene ble forpliktet til å arbeide for likestilling på alle samfunnsområder gjennom en ny likestillingsgsstrategi. Likevel viser analyser at likestillingsperspektivene ikke ble innlemmet i EGD (Allwood & Kronsell 2025).

EUs eksplisitte mål om å oppnå «rettferdig omstilling» til lavavutslippssamfunnet skal også inkludere såkalt marginaliserte grupper. En analyse av EUs planer for rettferdig omstilling har vist at de «marginaliserte gruppene» i liten grad blir nærmere identifisert eller at deres aktive roller i omstillingene er konkretisert. Dette i kontrast til den aktive rollen som arbeidstakere i mannsdominerte industrier blir tilskrevet i overgangen til såkalte «grønne» jobber (Bueno Patin & Stapper 2026).

Manglende kobling mellom likestillingspolitikk og klimapolitikk i Norge

Dokumentanalyse

Norge regnes som et av verdens mest fremskredne land både når det gjelder kjønnslikestilling og klima- og miljøpolitikk. Norsk likestillingspolitikk bygger på en såkalt gender mainstreaming-strategi som innebærer at likestillingsperspektiver skal gjennomsyre alle politikkområder. Likevel viser en analyse av norske styringsdokumenter at koblingen mellom likestilling og klima er så godt som fraværende (Eggebø, Lundberg & Teigen 2023).

Siden forskning har vist at det er betydelige kjønnsforskjeller mellom menns og kvinners karbonavtrykk og at klimaendringer og klimatiltak påvirker kvinner og menn ulikt på grunn av den kjønnede arbeidsdelingen, argumenterer forskerne for at det er et uutnyttet potensial for likestillingsintegrering i norsk klimapolitikk. De anbefaler at klimapolitikken bør inkludere kjønnsaggregerte data om klimautslipp, forbruk, holdninger og deltakelse i beslutningsprosesser. Disse kunne blitt koblet til den omfattende forskningslitteraturen om den nordiske likestillingsmodellen som tar for seg kjønnssegregering i arbeidslivet, inntektsforskjeller og arbeidsfordeling i husholdningene. Slik kunne likhetsidealene, som karakteriserer den nordiske velferdsmodellen, blitt bedre integrert i klimatiltakene.

Kilde: ...

Klimapolitikk forgår også på lokalt nivå. Hvordan naturen skal brukes og forvaltes lokalt, er en kilde til konflikt fordi det finnes mange og motstridende interesser. Forskning har undersøkt hvordan kjønnede maktforhold virker inn på naturforvaltning og arealbruk (Lundberg 2017), og hvordan kapitalsterke krefters interesser trumfer menneskerettigheter, omsorg for naturen og urfolks miljørettigheter (Feng et al. 2020; Veland et al. 2025).

Vellykket kobling av økologisk og sosial bærekraft i Umeå

Interseksjonell analyse av klimapolitikken

Lokalpolitikken spiller en nøkkelrolle i iverksettingen av klimatiltak som er bestemt på nasjonalt og internasjonalt nivå. Beslutninger om sentrale oppgaver som arealplanlegging, boliger, vann, avløp, energi, transport, helse-, omsorgs- og utdanningssektoren blir tatt på lokalt nivå. Studier har ofte påpekt at klimapolitikken tar lite hensyn til sosiale aspekter og likestilling. Men en analyse av den lokale klimapolitikken i Umeå i nord-Sverige framhever at denne kommunen har lykkes i å forene både økologisk og sosial bærekraft, inkludert likestilling (Lundgren & Kronsell 2025). Ifølge studien skille Umeå kommune seg positivt ut ved at den bryter med den gjengse økomoderne styringslogikken om at ny teknologi er det som skal til for få ned klimagassutslippene og samtidig sikre fortsatt økonomisk vekst. I stedet prioriterer kommunen naturens egenverdi utover dens umiddelbare nytteverdier, og legger vekt på at naturmangfold er en viktig del av byens identitet. Samtidig har Umeå lenge arbeidet med å fremme kjønnslikestilling i kommunen. Forskerne finner at likestillingstiltakene har fått en positiv spillover-effekt for å innlemme andre sosiale grupper, som barn, eldre, innvandrere og den samiske befolkningen i arbeidet med å fremme sosial bærekraft. Utfordringene, strategiene og mulighetene som ble identifisert i Umeå gir etter forskernes oppfatning verdifulle innsikter både for å fremme interseksjonell forskning og inkluderende og rettferdig klimaforvaltning også i andre kontekster.

Kilde: ...

Forskning med kjønnsperspektiver på tiltak for klimaomstilling

En vesentlig del av klimapolitikken dreier seg om tiltak for klimaomstilling, altså tiltak for å få ned klimagassutslipp gjennom eksempelvis å skifte fra fossil til fornybar energi, bevare karbonlagre i skogen og få ned forbruket.

Flere internasjonale studier har dokumentert hvordan klimatiltak kan ha utilsiktede konsekvenser for lokalbefolkningen og hvordan kvinner og menn kan rammes ulikt på grunn av kjønnsdelt arbeidsdeling (se eksempel Norsk klimakolonialisme i Tanzania).

Norsk klimakolonialisme i Tanzania

Feltarbeid/utviklingsstudier

Å hindre avskoging er et viktig klimatiltak for å få ned utslipp av CO2. Norge har spilt en ledende rolle i arbeidet mot avskoging i det globale Sør. En empirisk nærstudie av et norsk-finansiert prosjekt i Tanzania fant at tiltakene mot avskoging hadde svært negative konsekvenser for lokalbefolkningen (Benjaminsen & Svarstad 2018). Lokalbefolkningen fikk ikke lenger bruke skogressurser som gjennom generasjoner hadde vært deres viktigste kilde til overlevelse, uten å bli bøtelagt eller til og med fengslet. Restriksjonene gikk særlig utover de fattigste og som ikke hadde andre alternativer. Bønder med husdyr mistet tilgang til beiteområder når skogen var avstengt, og kvinner, som på grunn av den kjønnsdelte arbeidsdelingen der det å skaffe ved til matlaging er en typisk kvinneoppgave, måtte gå lenger for å sanke ved. Kvinnene kunne ikke forstå hvorfor sanking av død ved, som ikke fører til avskoging, var forbudt.

Forskerne analyserer denne formen for bistand som en form for klimakolonialisme: Klimaendringer som hovedsakelig er forårsaket av utslipp fra land i det globale Nord, rammer hardest land i Sør, der det er de fattigste som må betale prisen for klimatiltakene. I stedet for å kutte utslipp i norsk næringsvirksomhet, gjennomfører Norge skogvern i fattige land som del av CO2-kuttene som landet er internasjonalt forpliktet til å ta.

Kilde: ...

Klimaomstillinger har betydning for samfunnsorganisering, økonomi, arbeidsliv og for enkeltindividers liv. Så langt har empiriske studier med kjønnsperspektiver på klimaomstillinger i det globale Nord særlig studert arbeidsliv, forbruk og holdninger til klimatiltak. Også energiomstilling har vært gjenstand for studier med kjønnsperspektiv. Eksempler fra denne forskningen er å finne i kapitlet om Energi og transport.

Et sentralt funn om klimaomstilling av arbeidslivet i (høyinntektsland i) det globale Nord, er at den har vært konsentrert om sektorer der menn er i stort flertall i arbeidsstokken, som innenfor bygg- og anlegg, transport, industri, skogbruk og industrialisert landbruk (Dankelman & Naidu 2020). Forskere har påpekt at omstillingstiltakene kan forsterke allerede eksisterende kjønnsskjevheter i maktforhold, lønn, og hvem som blir sett på som løsningsaktører. Dermed er det blitt argumentert for at det er nødvendig å integrere kjønns- og likestillingsperspektiver i arbeidet med å skape nye og mer bærekraftige næringer (Standal & Aamodt 2022).

Det eksisterer mye forskning på kjønn og forbruk og holdninger til klimatiltak aggregert etter kjønn (se f. eks Sand 2022 og Bush og Clayton 2023 for oversikt over forskning på henholdsvis forbruk og holdninger til klimatiltak). Typiske funn i denne forskningen er at på gruppenivå utmerker menn seg som «klimaverstinger» fordi deres forbruk av kjøtt og energi er høyere enn kvinners, og at menn generelt er mer negative til klimatiltak enn kvinner (men se eksempel Ingen kjønnsforskjeller i syn på klimaendringer og klimatiltak i lavinntektsland).

Ingen kjønnsforskjeller i syn på klimaendringer og klimatiltak i lavinntektsland

Surveyanalyse

I industrialiserte land er det et veletablert forskningsfunn at kvinner på gruppenivå er mer bekymret for klimaendringer enn menn og mer positivt innstilt til klimatiltak. En studie som sammenliknet holdninger til klimaendringer og -tiltak i 60 land, fant imidlertid at en tilsvarende kjønnsforskjell ikke finnes i lavinntektsland (Bush & Clayton 2023).

Studien fant at menns holdninger til klimaendringer og -tiltak korrelerer med BNP: Jo mer velstående landene er, jo mindre er menn tilbøyelige til å bekymre seg over klimaendringene og se fordeler ved klimatiltak som utslippskutt. Med utgangspunkt i teorier om tapsaversjon og identitetsbeskyttelse, antar forskerne at fordi menn i velstående land på gruppenivå drar mest nytte av dagens økonomiske og sosiale hierarkier, opplever de i gjennomsnitt større psykologiske kostnader ved å tilpasse seg endringer. Surveydata fra ca. 13 000 respondenter i ti land i Amerika og Vest-Europa og fokusgrupper i lokalsamfunn bekreftet teorien om at menn i de rikeste landene i større grad enn kvinnene knyttet materielle kostnader til utslippsreduksjoner, og at det dessuten var en korrelasjon mellom klimaskepsis og tilslutning til tradisjonelle kjønnshierarkier blant menn. Disse forskjellene fantes ikke fantes i lavinntektslandene. Forskerne mener funnene fra studien er relevante i utviklingen av klimapolitikken fordi den identifiserer materielle og psykologiske årsaker til menns motstand mot utslippskutt i velstående land.

Kilde: ...

Selv om deskriptive data om kvinner og menn gir viktige kunnskaper, er det blitt påpekt at for å få til effektive og rettferdige løsninger for klimaomstillinger trengs det forskning som utforsker hvilke mekanismer som skaper kjønnsdifferensierte forskjeller; det være seg sosioøkonomiske forhold som for eksempel tilgang til makt og kapital, kulturelle og geografiske forhold, samt arbeidsfordeling i husholdningene (Standal & Aamodt 2022: 10).

Fra forskerhold er det blitt reist kritikk om at mye av arbeidet med klimaomstilling og klimatilpasning er individualisert og blir overlatt til private husholdninger, noe som kan bidra til å forsterke den allerede kjønnede arbeidsdelingen (Hobson et al. 2021; Raven et al. 2025).

Sirkulærøkonomi og avfallsreduksjon i husholdningene

Survey og kvalitativ studie

Sirkulærøkonomi dreier seg om bærekraftig produksjon og forbruk, delingsøkonomi, resirkulering og gjenbruk. En empirisk studie fra Australia utforsket hva slags som arbeid som gjøres for å redusere avfall på husholdningsnivå, hvem som tar ansvar for dette arbeidet, hvordan praksis blir endret i husholdningene og hvilke hindringer en livsstil med lavt avfallsnivå innebærer (Lindsay et al. 2024). Empirien var kvantitative data fra en nasjonal survey (N=2717) og kvalitative data fra en studie av 34 husholdninger i Melbourne som deltok i et forsøk på lavavfallslivsstil (low waste living). Forskergruppa fant at arbeidet for avfallsreduksjon i husholdningene som oftest er kvinnenes ansvar, og at lavavfallslivsstil var utfordrende arbeid mentalt, fysisk og mellommenneskelig og krevde informasjon, ferdigheter og ressurser i form av tid og penger. Avfallsreduksjon i husholdningene krevde også relasjonelt arbeid i og utenfor husholdningen. Forfatterne argumenterer for at debatter om bærekraft og overgang til sirkulærøkonomi i større grad må anerkjenne at arbeidsfordelingen i husholdningene ofte er kjønnsdelt og at det kreves en betydelig mengde ubetalt ekstraarbeid.

Kilde: ...

Litteratur