Dette kapitlet gir eksempler på hvordan kjønnsperspektiver er relevante i forskning på energi og transport. Energi og transport utgjør et bredt tverrfaglig kunnskapsområde som omfatter produksjon og bruk av energi til elektrisitet, varme og industriproduksjon, samt transport til lands, til vanns og i lufta. Som følge av internasjonale klimaavtaler, utgjør omstillingen fra fossile energikilder som kull, olje og gass til fornybar energi en stadig mer sentral del av forskningsfeltet. Energiomstillingene omfatter hele verdikjeden fra produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vann- og vindkraft og solenergi, utvikling av infrastrukturer for energidistribusjon, til selve bruken av energi i for eksempel bygg og boliger, digital kommunikasjon og transport.
Energi og transport
Dette kapitlet gir eksempler på hvordan kjønnsperspektiver er relevante i forskning på energi og transport. Energi og transport utgjør et bredt tverrfaglig kunnskapsområde som omfatter produksjon og bruk av energi til elektrisitet, varme og industriproduksjon, samt transport til lands, til vanns og i lufta. Som følge av internasjonale klimaavtaler, utgjør omstillingen fra fossile energikilder som kull, olje og gass til fornybar energi en stadig mer sentral del av forskningsfeltet. Energiomstillingene omfatter hele verdikjeden fra produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vann- og vindkraft og solenergi, utvikling av infrastrukturer for energidistribusjon, til selve bruken av energi i for eksempel bygg og boliger, digital kommunikasjon og transport.
Også andre kapitler i denne håndboka gir eksempler på forskning på energiomstilling med kjønnsperspektiv, og da særlig i kapitlene om Klima og miljø, Mat, landbruk og fiskeri (og Teknologi(?)). I dette kapitlet trekker vi fram eksempler på forskning som spesifikt omhandler energiproduksjon, tilgang til og forbruk av energi, energiomstilling, transportsystemer og mobilitet, samt transportplanlegging.
Energi og transport utgjør de største kildene til CO2-utslipp i verden (UNEP 2025). Derfor satses det stort på forskning og innovasjon som kan få ned klimagassutslippene. EUs rammeprogram for forskning, Horisont Europa, legger vekt på at utfordringene i energi- og transportsektoren henger sammen og må håndteres på en helhetlig og inkluderende måte (European Commission 2024). Rammeprogrammet nevner eksplisitt at kjønnsdimensjonen må inkluderes i forskning og innovasjon for rettferdig energiomstilling. Det er fordi det trengs mer kunnskap om ulike behov blant innbyggere og brukere, men også for å forstå hva slags kompetanseutvikling som trengs for å møte framtidas behov i arbeidsmarkedet. (Dette perspektivet gjør at innsikter fra samfunnsvitenskap og humaniora er viktige.)
Horisont Europas arbeidsprogram for forskning på klima, energi og mobilitet gir konkrete eksempler på tematiske områder der kjønnsdimensjonen er relevant (European Commission (2025x). Det gjelder blant annet utvikling av nye former for fornybare energiteknologier, der kjønn, sammen med andre sosioøkonomiske og kulturelle faktorer skal tas hensyn til for å identifisere spesifikke behov blant ulike sosiale grupper, for å utvikle løsninger for disse gruppene og for å fremme lokalt engasjement og sikre rettferdig omstilling.
Et annet tema der kjønn er relevant er utvikling av «smarte», energieffektiviserende bygg, altså bygg som bruker teknologi for å overvåke, styre og optimalisere energiforbruket og forbedre inneklimaet. Her etterlyses det mer kunnskap om hvordan fysiologiske, atferdsmessige, sosiale, miljømessige og kulturelle faktorer påvirker hvordan ulike sosiodemografiske grupper forstår og bruker smarte og energieffektive bygg. Søknader må blant annet undersøke hvordan bygningsløsninger møter behovene til ulike sosioøkonomiske grupper. Det betyr at kjønn, alder, utdanningsnivå og økonomisk status skal inn i analysene for å identifisere muligheter og begrensninger for forskjellige brukergrupper av smarte bygningsløsninger.
Kjønnsdimensjonen skal ifølge Horisont Europa også tas inn i forskning som skal bidra til bedre transporttjenester. Transportfattigdom, altså det at folk ikke har råd til offentlige eller private transport, er en utfordring særlig på landsbygda og utenfor byene. Prosjekter som skal undersøke hvordan tilgjengeligheten og tilgangen til bærekraftige og inkluderende transporttjenester kan forbedres i tynt befolkede områder med begrensede transportmuligheter, skal ta særlig hensyn til sårbare grupper og lavinntektshusholdningers behov, og vurdere hvorvidt det er kjønnsforskjeller i mobilitet og tilgang til transport.
Også helserelatert transportforskning, som for eksempel analyser av helseeffekter av luftforurensning, skal inneholde kjønnsaggregerte data. Ifølge Horisont Europas arbeidsprogram skal satsingen på automatiserte, tilkoblede kjøretøy, såkalt CCAM-kjøretøy (Cooperative, connected and automated mobility) ta hensyn til brukernes kjønn, alder, sosiale bakgrunn og inntektsnivå i testingen. KI-teknologiene som skal benyttes i CCAM-systemene skal dessuten være transparente og ansvarlige, og kontrolleres for kjønnsskjevhet.
Også Norges forskningsråds portefølje for energi og transport legger vekt på at det trengs mer kunnskap om hvordan energiomstillingen skal skje på en demokratisk, sosialt inkluderende og rettferdig måte. Det innbefatter også at forskning og innovasjon skal utvikle kunnskapsgrunnlag som sikrer trygge, forutsigbare og tilgjengelige transportsystemer for alle (Forskningsrådet 2025x).
Kjønnsperspektiver i forskning på energi og transport
Det finnes etter hvert en betydelig tverrfaglig forskningslitteratur om energi og transport som integrerer kjønnsperspektiver. Tidligere var denne forskningen særlig konsentrert om å dokumentere kjønnsforskjeller i forbruk og tilgang til energi- og transportressurser (se f eks. Clancy og Roehr 2003; Räty og Carlsson-Kanyama 2010). Ettersom omstillingen til fornybare og bærekraftige energi- og transportløsninger er blitt en stadig viktigere politisk målsetting, har problemstillinger knyttet til hvordan omstillingen kan skje på en sosialt rettferdig måte som ikke reproduserer ulikheter, blitt mer sentralt i forskningen (Johnson et al. 2020; Cellini et al. 2025). (Se også faktaboks Behov for mer kunnskap om rettferdig og inkluderende omstilling til lavutslippssamfunnet).
Mye av forskningen med kjønnsperspektiver på energi og transport er rettferdighetsorientert. I forskningslitteraturen trekkes det ofte fram tre prinsipper for energirettferdighet, nemlig fordeling, altså hvordan kostnader, gevinster og risiko blir fordelt mellom ulike sosiale grupper, anerkjennelse, det vil si i hvilke grupper av aktører blir anerkjent som interessenter, og prosessuelle forhold, som ser på i hvilken grad ulike grupper har innflytelse på beslutninger (se f. eks. Jenkins et al. 2016). Ved å analysere hvordan eksisterende maktforhold styrer tilgangen til og kontrollen over energi- og transportressurser, er hensikten å danne kunnskapsgrunnlag for å finne løsninger for å sikre en mer rettferdig fordeling som tar hensyn til både mennesker og natur. Forskning med kjønnsperspektiv på energi- og transportrettferdighet analyserer hvordan tilgang til og kontroll over ressursene er kjønnet, og henger sammen med strukturelle forhold som økonomisk og politisk makt, arbeidsdeling og kulturelle forhold.
Innenfor forskningsfeltet blir det også brukt økofeministiske vitenskapsteoretiske perspektiver. Det kan gå ut på å kritisk analysere den instrumentelle, teknokratiske og markedsorienterte rasjonaliteten som ligger til grunn for produksjon og konsumpsjon av energi og transport, som hevdes å reprodusere patriarkalsk og kapitalistisk dominans og hierarkier (se f. eks. Merchant 1980; Aavik et al. 2025). Slike kritiske perspektiver er også tatt i bruk i analyser av omstillingspolitikken til fornybare energikilder. Blant annet er omstillingstiltakene, ved sitt fokus på ny teknologi og økonomisk vekst, blitt kritisert for å videreføre de samme maktstrukturene som har skapt klima- og naturkrisa (Bell et al. 2020; Ahlborg et al. 2024).
Energiforskning med kjønnsperspektiv
Sentrale tematikker innenfor energiforskning med kjønnsperspektiv er tilgang til, forbruk av og beslutningsmyndighet over energiressurser, samt holdninger til energiomstilling og effekter av omstillingspolitikk. Forskning som undersøker sammenhenger mellom energi og kjønn, på engelsk ofte omtalt som gender-energy nexus, utforsker hvordan tilgang til og kontroll over energiressurser er kjønnet og hvordan energipolitikken kan påvirke likestillingen (Cellini et al. 2025).
Forbruk av energi
Forskning har lenge påvist at det er kjønnsforskjeller i energiforbruk og at dette henger sammen med kjønnet arbeidsdeling og sosioøkonomiske forhold (se f.eks. Räty & Carlsson-Kanyama 2010). Studier fra det globale nord har vist at på gruppenivå forbruker menn mer energi enn kvinner, blant annet fordi de kjører mer privatbil og spiser mer kjøtt. Samtidig har kvinner som har ansvar for husarbeid høyere forbruk av energi knyttet til klesvask og matlaging. Men det er betydelige forskjeller innad i kjønnsgruppene som henger sammen med sosioøkonomiske forhold. Det er først og fremst velstående mennesker som bruker mest energi (Räty & Carlsson-Kanyama 2010; Berland & Leroutier 2025).
Tilgang til strøm
Tilgang til strøm har i flere tiår vært studert i et kjønnsperspektiv (se f.eks. Fathallah & Pyakurel 2020; Standal & Aamodt 2022). Mye av forskningen har vært konsentrert om det globale sør, der manglende tilgang på elektrisitet særlig rammer fattige kvinner og jenter på landsbygda fordi det er de som har hovedansvar for matlaging. Typiske helseskader som følge av forbrenning av fossile brennstoffer innendørs, er kroniske luftveisproblemer og brannskader. Ved- og vannbæring, som i mange land, særlig i Afrika sør for Sahara, er jenters og kvinners ansvarsområde, gir økt risiko for muskel- og skjelettlidelser, graviditetskomplikasjoner og mødredødelighet. Bistandsorganisasjoner og myndigheter har derfor i mange år arbeidet for elektrifisering og overgang til reine energikilder som en måte å styrke kvinners stilling på (UN WOMEN & UNIDO 2023). Likevel har en rekke empiriske studier vist at elektrifisering i seg selv ikke nødvendigvis styrker kvinners stilling (Standal & Winther 2016; Winther et al. 2018; Winther et al. 2020). Tvert imot kan elektrifisering føre til at kvinners rolle som husmødre knyttet til hjemmet blir forsterket. Studier viser at en forutsetning for at elektrifisering skal føre til mer likestilling er at kvinner er involvert i beslutningene og lærer seg å bruke teknologien.
FNs bærekraftmål 7 er «rein energi for alle» innen år 2030. I 2024 var fortsatt rundt 1,8 milliarder mennesker avhengige av å brenne organisk materiale som ved, trekull og møkk til matlaging, med de skadelige følgene for helse, velvære og miljø det innebærer. Myndigheter verden over har satt i gang kampanjer for å få folk til å gå over til rein matlaging. I en studie fra Tanzania har Karina Standal, Kirsten Ulsrud, Lars Kåre Grimsby og Borgar Aamaas analysert hvilke narrativer de tanzanianske myndighetene bruker i sine politiske kampanjer for rein matlaglaging, og hvilke konsekvenser det har for energirettferdighet. Narrativer viser her til fortellinger som aktører bruker strategisk for å framstille sine hensikter eller produkter i et mest mulig gunstig lys. Gjennom analyse av sentrale politiske dokumenter og intervjuer med beslutningstakere og aktører involvert i energiproduksjon, fant forskerne at de ulike narrativene framhever tekniske, økonomiske og miljømessige dimensjoner ved rein matlaging. Behovet til sluttbrukerne, nemlig de som faktisk lager maten, var lite framme. Selv om narrativene anerkjente behovet for energirettferdighet for de fattige på landsbygda, ble kjønn sjelden nevnt. Dermed ble ikke kvinnene, som i all hovedsak er de som lager maten, anerkjent som endringsaktører med berettigelse til å delta i beslutninger om omstillingen fra forurensende brensel til reine energikilder for matlaging. Forskerne argumenterer for at i stedet for å utforme energipolitikk gjennom ovenfra-og-ned-prosesser, må utviklingen av reine energisystemer for matlaging utvikles i større forståelse med det komplekse hverdagslivet i husholdningene, og ved å involvere sluttbrukerne.
Kilde: Karina Standal, Kirsten Ulsrud, Lars Kåre Grimsby & Borgar Aamaas (2024). Health, energy security or people's jobs? Understanding cooking transition narratives and energy justice implications in Tanzania. Energy Research & Social Science, Vol. 117. https://doi.org/10.1016/j.erss.2024.103718
Energifattigdom
De seinere årene har energifattigdom i det globale nord blitt et framtredende forskningstema. I industrialiserte land handler energifattigdom først og fremst om å ikke ha råd til å dekke behovet for energibruk på grunn av høye energipriser og dårlig isolerte hus. Flere nyere europeiske studier dokumenterer kjønnsforskjeller i energifattigdom (se f. eks. Clancy & Feenstra 2019; Robinson 2019; Feenstra & Clancy 2020; Feenstra & Özerol 2021; Petrova & Simcock 2021; Sunnika-Blank & Galvin 2021; Heredia et al. 2022; Habersbrunner et al. 2024; Numminen et al. 2024; Alonso-Epelde et al. 2026).
Sentrale funn i denne forskningslitteraturen er at kvinner på gruppenivå er overrepresentert blant de energifattige fordi de i gjennomsnitt har lavere inntekt enn menn, og at enslige mødre og enslige eldre kvinner er særlig utsatt. Men også i to-inntektsfamilier med dårlig økonomi opplever kvinner på grunn av omsorgsoppgaver en økt byrde på grunn av energifattigdom. Reint fysiologisk er eldre kvinner og kronisk syke mer sårbare for både kulde og ekstremt høye innetemperaturer enn andre grupper. Men det er også påvist andre kjønnsforskjeller i helseplager forårsaket av å leve i energifattigdom. Mens kvinner rammes mest av luftveisproblemer som kronisk bronkitt og hjerte- og karsykdommer, rammes menn mest av ulykker i hjemmet og dårlig psykisk helse (Oliveras et al. 2020). Maskuline normer om å være familiens økonomiske forsørger og å ikke vise «svakhet» ved be om hjelp kan føre til psykiske helseutfordringer for menn som ikke klarer å dekke familiens behov. Studier har også vist hvordan enslige menn som ikke har råd tilfredsstillende oppvarming eller matlagingsmuligheter kan leve i en form for «selvpåført hjemløshet» (Habersbrunner et al. 2024: 26) preget av mangel på personlig hygiene og tilfredsstillende ernæring, rusbruk og tilbaketrekking fra sosiale nettverk.
Energifattigdom handler om å ikke få dekket grunnleggende behov for energi i hverdagen. En kvantitativ studie av Minna Sunikka-Blank og Ray Galvin brukte interseksjonelle perspektiver i en analyse av nasjonale makrodata fra 28 europeiske land for å måle risikoen for at enslige forsørgere ikke har råd til oppvarming av boligen for seg og sine barn. Makrodata som ble brukt var bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, Gini-koeffisienten for inntektsulikhet i landene, værdata, statistikk over andel av befolkningen som lever i dårlig isolerte hus og andel som ikke har råd til å betale regningene sine, samt befolkningsstatistikk over ekteskap og skilsmisser. Den avhengige variabelen i den multivariate regresjonsanalysen var data fra Eurostat om andel enslige forsørge som oppgir å ikke ha råd til å varme opp boligen.
Det interseksjonelle perspektivet i analysen gikk ut på å ikke kun å kategorisere individene etter én karakteristikk, som kjønn eller sivilstatus, men å utforske hvordan sårbarhet eller motstandskraft kan formes av samspillet mellom ulike egenskaper i individenes liv. I denne studien dreide det seg om å dokumentere hvordan kombinasjonen av å være enslig, å være forelder og å ikke kunne varme opp boligen har en kjønnsdimensjon og blir påvirket av de nevnte makrodata. Hovedfunnet er at BNP per innbygger, inntektsulikhet og boligstandard er de faktorene som har sterkest korrelasjon med andelen energifattige enslige forsørgere, hvorav en stor overvekt i alle landene er kvinner.
Forskernes konklusjon er at energipolitikk må sees i sammenheng med finanspolitikk, og at energifattigdom må løses ved en mer progressiv beskatning som omfordeler velstand fra de rikeste til de fattigste. Det kan også få en positiv effekt for energiomstillingen, hevder forskerne, idet de rikeste med sitt forbruk bidrar mest til CO2-utslippene og at en styrket økonomi blant de fattigste kan gjør at de kan investere i mer energieffektive oppvarmingsløsninger.
Kilde: Minna Sunikka-Blank & Ray Galvin (2021). Single parents in cold homes in Europe: How intersecting personal and national characteristics drive up the numbers of these vulnerable households. Energy Policy, Vol. 150. https://doi.org/10.1016/j.enpol.2021.112134
Energiomstilling
Forskning med kjønnsperspektiver på energiomstilling favner bredt, fra undersøkelser av holdninger til omstilling fra fossil til fornybar energi til hvordan omstillingsprosessene faktisk skjer. Atskillige kvantitative studier har dokumentert at menn i det i det globale nord tenderer til å være mer skeptiske til tiltak for energiomstillinger enn kvinner, men at denne kjønnsforskjellen er mindre uttalt i det globale sør (Bush & Clayton 2023). Samtidig har en rekke kvalitative studier nyansert dette bildet ved å analysere ulike former for maskuliniteter i en energiomstillingskontekst, slik introduksjonen av begreper som petro-maskulinitet, økomoderne maskulinitet og økologisk maskulinitet er eksempler på (se Aavik et al. 2025).
I Polen har kull tradisjonelt vært den viktigste kilden til energi. Over 70 prosent av Polens eneboliger blir oppvarmet av kull, ofte med enkle kjeler eller ovner som ikke oppfyller miljøkrav. Resultatet er ekstrem luftforurensing. Av de 50 mest luftforurensede byene i Europa, befinner 33 byer seg i Polen, og fjorten av disse i Øvre Schlesien (Silesia). Miljø- og helseskadene som følge av luftforurensing har lenge vakt bekymring, men lokalt er det likevel sterk motstand mot å utfase kullproduksjonen.
I en kvalitativ studie av kullsamfunn i Øvre Schlesien utforsket Irma Kinga Allen hvordan motstanden mot utfasing av kull handler om mer enn økonomiske forhold som frykt for tap av arbeidsplasser og økte strømpriser. Gjennom langvarig feltarbeid og dybdeintervjuer med pensjonerte kullgruvearbeidere viser Allen hvordan motstanden henger sammen med historisk og kulturelt forankrede maskuline verdier og identiteter. I Øvre Schlesien har arbeidet i kullgruvene gått fra far til sønn gjennom generasjoner. Og å sørge for kull til oppvarming av husene har tradisjonelt vært den mannlige forsørgerens ansvar. Det møkkete arbeidet med kullet har vært en måte å utøve en hjemlig maskulinitet på, både ved å sikre patriarkalsk autoritet og integritet og samtidig vise kjærlighet og omsorg for familien.
For å forstå mennenes dype skepsis til pålegg «ovenfra» om omstilling til fornybare energikilder, kombinerer Allen det analytiske begrepet petro-maskulinitet (Dagget 2018), som viser til en type mannlig identitet knyttet til produksjon og promotering av fossil energi (i motsetning til forestillingen om miljøvern som «feminint») med begrepet om industrielle forsørgermaskuliniteter (Hultman & Pulé 2018). Utfasing av kullet oppleves som en trussel mot industriarbeiderklassemennenes rolle som forsørgere. Å holde fast ved kullet kan forstås som å holde fast ved en maskulin selvforståelse som er eksistensielt truet. Det vet høyrepopulistiske politiske krefter å utnytte seg av i sine kampanjer mot økologisk omstillingspolitikk.
Kilde: Irma Kinga Allen (2022). Heated Attachments to Coal: Everyday Industrial Breadwinning Petro-Masculinity and Domestic Heating in the Silesian Home. In: Iwińska, K. & Bukowska, X. (eds.), Gender and Energy Transition: Case Studies from the Upper Silesia Coal-Mining Region. Cham: Springer International Publishing. https://www.researchgate.net/publication/355856592_Heated_Attachments_to_Coal_Everyday_Industrial_Breadwinning_Petro-Masculinity_and_Domestic_Heating_in_the_Silesian_Home
For å få til et mer bærekraftig energiforbruk arbeides det over hele Europa med å utvikle, teste og ta i bruk «smarte» energiteknologier. De «smarte» energiteknologiene bruker IKT for å samle informasjon om forbrukernes energiforbruk slik at disse kan tilpasse sitt forbruk etter når det strømtilgangen er optimal – og billigst.
Forskere fra NTNU har studert pilotprosjekter for «smarte» energiteknologier og hvordan dette påvirker livet i husholdningen (Skjølsvold, Jørgensen og Ryghaug 2017). Studien viser at de selvrekrutterte deltakerne som oftest er teknologiinteresserte menn. Når teknologiene tas i bruk går husholdningene ofte gjennom en prosess der mannen i husholdningen først bruker den nye teknologien for å lære mer om strømforbruket, for så å ressurs- optimalisere bruken i hjemmet ved for eksempel å bytte ut energisløsende apparater. Deretter forsøker han å implementere nye regler for energiforbruk gjennom blant annet å holde temperaturen nede og begrense når de andre i husholdningen kan dusje, vaske og lage mat. Denne kontrollen av familiemedlemmene for å spare på strømmen kan ofte føre til konflikter.
Studien viser at de «smarte» energi teknologiene kan virke fremmedgjørende og ekskluderende. Men de kan også bidra til å forsterke sosiale skiller fordi de er tilpasset teknologikyndige og ofte velstående mennesker. Minstepensjonister og andre med lav inntekt blir belastet med høyere strømregninger enn de «smarte» idealforbrukerne. For å få til en drastisk reduksjon av energiforbruket er det nødvendig å utvikle teknologier som ikke ekskluderer store deler av befolkningen fra å bruke dem. I utviklingen av «smarte» teknologier trengs det mer forskning på energiforbruk som tar hensyn til variasjoner i befolkningen når det gjelder kjønn, alder, inntektsnivå og teknologikompetanse.
Kilde: Tomas Moe Skjølsvold, Susanne Jørgensen, Marianne Ryghaug (2017). Users, design and the role of feedback technologies in the Norwegian energy transition: An empirical study and some radical challenges, Energy Research & Social Science, Volume 25. https://doi.org/10.1016/j.erss.2016.11.005
Omstilling til fornybar energi griper inn i folks hverdag, og en rekke studier har utforsket hvem som vinner og taper på omstillingsprosessene, hvem som bestemmer over hvordan omstillingene skal foregå og hvilke konflikter som oppstår. Sentrale funn er at energiomstillingsprosesser kan bidra til å forsterke sosioøkonomisk ulikhet og marginalisering av utsatte grupper. Studier med postkoloniale perspektiver legger vekt på hvordan energiomstillingstiltak fungerer som en form for «grønn» nykolonialisme, som når samiske reindriftsutøvere får livsgrunnlaget ødelagt når det bygges vindturbiner i reinens beiteområder (Fjellheim 2023).
Omstillingen til fornybar energi er i gang over hele verden, også i det globale sør. Et av verdens største solkraftanlegg er Gujarat Solar Park (GSP) i India. Det enorme solkraftanlegget ble anlagt i 2012 på et område som tidligere var såkalt «ødemark», eller fellesareal for bønder og halvnomadiske gjeterfolk. Området utgjorde opprinnelig 10,8 km2 (tilsvarende over 1500 fotballbaner) og er siden blitt fordoblet i størrelse. Ryan Stock og Trevor Birkenholtz undersøkte hvordan byggingen av Gujarat Solar Park påvirket sosiale, økonomiske og politiske maktstrukturer i området. Det teoretiske rammeverket for studien var feministisk politisk økologi og postkoloniale og interseksjonelle perspektiver. Feltarbeid og spørreundersøkelser blant beboere i de berørte landsbyene samt intervjuer med myndighetspersoner ble analysert på bakgrunn av kjønn, klasse og kaste.
Studien fant at inngjerdingen og privatiseringen av utmarka for å anlegge solkraftanlegget særlig rammet lavkastekvinner, som uttrykte stor misnøye ved å bli frarøvet tilgangen til brensel og beitemark. Ettersom at India sikter mot å bli verdensledende innenfor solenergi og stadig flere «ødemarker» blir lagt under solcellepaneler, argumenterer forskerne for at lavkastekvinner som er avhengige av ved og beitemark for å overleve, må bli kompensert for tap, få bedre tilgang til energi og få reell medvirkning i beslutningsprosessene.
Kilde: Ryan Stock & Trevor Birkenholtz (2020). Photons vs. firewood: female (dis)empowerment by solar power in India. Gender, Place & Culture, 27(11), 1628–1651. https://doi.org/10.1080/0966369X.2020.1811208
Beslutningsmakt over energi
Mye av forskningslitteraturen med kjønnsperspektiv på energiomstilling søker altså å identifisere faktorer som forsterker ulikheter for slik å kunne finne løsninger for mer rettferdige omstillingsprosesser. Det innebærer kritiske analyser av hvordan beslutningene over energiomstillingene foregår. Det er vel dokumentert at kvinner på gruppenivå er sterkt underrepresentert i energisektoren, både når det gjelder de som jobber der, ledelsen i energiselskapene, innenfor energiforskningen og på myndighetsnivå (Clancy og Feenstra 2019; Nordic Energy Research 2021; Standal og Aamodt 2022). Dermed argumenterer forskere for at det må utarbeides retningslinjer for en rettferdig energiomstilling som bygger på kritiske analyser av sosiale og kjønnede maktforhold og kunnskap om lokale kontekster. For å få til rettferdig energiomstilling må dette tas hensyn til allerede i planleggings- og oppstartsfasen av prosjekter og programmer (se f.eks. eks Lieu et al. 2020; Bell et al. 2020; Tsagkari 2022; Ahlborg et al. 2024).
Omstilling til fornybar energi, elektrifisering av samfunnet og behovet for å avlaste strømnettet har ført til at såkalte dynamiske strømpriser er blitt innført i Europa. Dynamiske strømpriser – også kalt spotpris eller timepris – går ut på at prisen for strøm endrer seg fra time til time ut fra tilbud og etterspørsel i markedet. Prisen er høyest i timene presset på strømnettet er størst. Hensikten er å motivere strømkundene til å flytte forbruket til tider på døgnet med mindre press, for eksempel om natta.
I forkant av innføringen av dynamiske strømpriser i Norge, utførte Tanja Winter og Øyvind Sundet en kvalitativ studie blant 22 husholdninger og 13 representanter for nettselskaper om hvordan de oppfattet det kommende strømprissystemet. Et sentralt spørsmål var hvem som har muligheten til å være fleksible og tilpasse strømbruken til når på døgnet det er billigst. Begrepet fleksibilitetskapital (flexibility capital) ble brukt for å belyse hvordan fleksibilitet er en ressurs som er ulikt fordelt i befolkningen. Eksempelvis kan velstående grupper investere i smart-teknologi for å optimalisere strømforbruket automatisk uten selv å måtte følge med på prisene og tilpasse gjøremålene deretter. Kjønnsarbeidsdelingen og organisering av hverdagslivet kan også ha betydning for fleksibilitet. I Norge utføres oppvask og klesvask oftere av kvinner enn av menn, mens det motsatte er tilfelle for lading av elbiler. I studien ble nettopp disse aktivitetene av husholdningene beskrevet som de mest fleksible (i motsetning til for eksempel matlaging). Men mens en elbil kan lades på natta av smarte styringssystemer som krever lite merarbeid, krever klesvask en rekke andre aktiviteter som tørking, bretting og plassering i skuffer og skap.
Tidligere forskning har vist at justering av energibruken etter når det er billigst, gir økt arbeidsbyrde for de som har ansvar for husarbeidet (se f.eks. Johnson 2020 ). Forskning har også dokumentert at eksperter – i dette tilfellet strømselskapene – kan ha en overfladisk forståelse av sluttbrukernes behov. Imidlertid kom det i denne studien fram at strømselskapene faktisk viste en viss forståelse for at dynamiske strømpriser kan fungere urettferdig for ulike grupper. Gjennom forskningsprosjektet var forskerne i aktiv dialog med representanter for strømselskapene om utformingen av det nye prissystemet. Slik viser studien at til tross for at strømsystemet primært er drevet fram av økonomiske og tekniske hensyn, er det mulig å utvikle kanaler for fremme forbrukernes synspunkter i utviklingen av et mer sosialt inkluderende strømsystem.
Kilde: Tanja Winther & Øyvind Sundet (2023). Flexibility for whom? Householder and stakeholder perspectives on justice regarding the introduction of dynamic grid tariffs in Norway. Energy Efficiency, 16. https://doi.org/10.1007/s12053-023-10153-1
Transport- og mobilitetsforskning med kjønnsperspektiv
I transport- og mobilitetsforskning blir kjønnsperspektiver brukt både innenfor tekniske, samfunnsfaglige og humanistiske fagområder. Et eksempel på det første er undersøkelser av sikkerhetsfunksjoner i transportmidler. Studier har blant annet vist at fordi kollisjonstestdokker tradisjonelt har vært utformet etter en «standard» mannlig kroppsmodell, har kvinner større risiko enn menn for å bli skadet i kollisjon. Særlig gjelder dette forekomsten av nakkesleng etter kollisjon, fordi nakkestøtter har vært tilpasset en mannlig kropp (Linder & Svedberg 2019).
Både kvantitative og kvalitative metoder blir tatt i bruk i samfunnsfaglig transport- og mobilitetsforskning med kjønnsperspektiver. Kvantitative studier omfatter kartlegginger av transportmønstre med kjønn som variabel og statistikk som dokumenterer at transportsektoren på verdensbasis er et av de mest mannsdominerte sektorene, fra styrerom til maskinrom (Duxfield & Allen 2025).
Kvalitative analyser innenfor transport- og mobilitetsforskningen har fellestrekk ved den øvrige energiforskningen i det den utforsker kjønnede maktforhold når det gjelder hvem som har tilgang til og kontroll over transport og mobilitet. Det å kunne forflytte seg sømløst er en ressurs som er ujevnt fordelt i befolkningen. Forskning med kjønnsperspektiver undersøker hvordan transportmønstre og transportplanlegging ikke er kjønnsnøytrale og at kjønn må sees i lys av økonomiske og geografiske forhold, teknologi og infrastruktur, og med kulturelle og ideologiske oppfatninger knyttet til forbruk og status.
Kjønnede transportmønstre
Det finnes mye kvantitativ forskning som dokumenterer at kvinner og menn på gruppenivå har forskjellige transportmønstre: Menn kjører generelt mer bil enn kvinner, og foretar dessuten lengre reiser. Dessuten kjører menn oftere egen bil, mens kvinner oftere sitter på. Kvinner reiser mer kollektivt og går mer til fots enn menn. Mens en typisk reise for menn er mellom hjemmet og jobben, foretar kvinner oftere reiser med flere mål, som for eksempel hjem – barnehage – jobb – barnehage – butikk – hjem. Kvinner frakter oftere barn til fritidsaktiviteter i nærområdet. Det finnes også kjønnsforskjeller i holdninger til transport, der kvinner utmerker seg som mer kritiske til bilbruk av hensyn til miljøet (Polk 2004; Hjorthol og Kjørstad 2006; Transgen 2007; Jakobsson Bergstad m.fl. 2009; Hanson 2010; Hjorthol, Engebretsen og Uteng 2014; Solá & Vilhelmson 2022; Preston et al. 2024).
Årsaker til kjønnsforskjeller som forskere har trukket fram er både strukturelle og kulturelle. Menn har i gjennomsnitt høyere inntekt enn kvinner og dermed har større mulighet til å kjøpe og kjøre bil. Kvinner tar vanligvis større ansvar for den daglige organiseringen av familielivet og jobber oftere deltid i en jobb som er nærmere bostedet. En kulturell forklaring er at bilen er maskulint kodet: Kontroll av teknologi og fascinasjon for motor og fart er koblet til mannlighet (Joelsson 2013). Kvinner legger oftere vekt på bilens brukervennlighet og sikkerhet.
Samtidig er det betydelige forskjeller innad i kjønnskategoriene, knyttet til for eksempel alder, inntekt, sivilstatus, etnisitet og hvor man bor, samt hvilke transportmidler man har tilgang til. Det er blitt påpekt at kontekst må være en sentral del av analysene om hvordan kjønn påvirker mobilitet (Hanson 2010). Viktige kontekster er type nabolag man bor i, hva slags jobb man har og hvordan beslutninger skjer i husholdningene. Også frykt og utsatthet for vold er en viktig kontekst som påvirker mobiliteten. Mange kvinner, men også skeive og minoritetsgrupper, unngår å gå enkelte steder fordi de er redde for å bli overfalt og trakassert, unngår å reise med offentlig transport eller å være ute alene om kvelden (Weintrob et al. 2021; Lindkvist 2024).
Mobilitet og makt
Studier av mobilitet strekker seg lenger enn studier av tilgang til og bruk av transportmidler. Mobilitetsstudier, slik de særlig har utviklet seg fra 2000-tallet, utforsker mobilitet og bevegelse i bredere sosial forstand. Eksempler er studier av menneskers mobilitet gjennom migrasjon eller turisme, spredning av ideer gjennom internett eller av produkter gjennom globale verdikjeder og digitale plattformer. Men også sosial mobilitet, det vil si bevegelse mellom sosiale klasser, er et forskningstema innenfor mobilitetsstudier. Begrepet mobilitetsrettferdighet viser til mobilitet er fordelt, hvem som har tilgang til den, og hvem som bestemmer over den (Preston et al. 2024).
Innenfor det som kalles det nye mobilitetsparadigmet blir det lagt vekt på at mobilitet handler om makt og kun kan forstås i relasjon til immobilitet (Sheller og Urry 2006; Preston et al. 2024). Ut fra dette perspektivet kan en analysere hvordan mobilitet og immobilitet blir produsert, og hvordan det blir skapt sosiale skillelinjer ut fra kjønn, klasse, seksualitet, rase, etnisitet og religion. I mange samfunn har kvinner blitt nektet mobilitet, for eksempel ved at de ikke har lov til å sykle, kjøre bil, eller reise rundt uten mannlig følge. Å kunne være mobil er knyttet til frihet, og at kvinner på gruppenivå har mindre mobilitet enn menn kan sees som et likestillingsproblem (Hanson 2010).
Samtidig er ikke mobilitet nødvendigvis utelukkende frigjørende for kvinner, som når kvinner fra lavinntektsland migrerer til høyinntektsland for å forsørge familien sin ved å passe andres barn, og opplever ufrihet, kontroll og begrensninger på sin bevegelsesfrihet/mobilitet (Debonneville & Yeoh 2024). Mobilitet er også er også blitt tolket innenfor et omsorgsøkonomisk perspektiv. Et eksempel på det er hvordan bilkjøring i høyinntektsland kan være forbundet med omsorg, ved at foreldre – og da ofte mødre – i mange tilfeller er avhengige av bil som del av sin omsorg for barn (Kent 2024). For personer som både jobber i helse- og omsorgssektoren og som har hovedansvaret for omsorgsarbeidet i hjemmet (oftest kvinner), knytter nettopp reisene og mobiliteten det lønnede og det ulønnede omsorgsarbeidet sammen in en form for «mobility of the care economy» (Williams et al. 2024).
Sykling er sett på som positivt både for klimaet, miljøet og folkehelsa. Likevel er det et mindretall av befolkningen som bruker sykkel som transportmiddel, heller ikke i urbane strøk. Forskning fra Sverige viser at sykling er mest utbredt i den mer velstående delen av befolkningen. Transportforskerne Dag Balkmar, Malin Henriksson og Tanja Joelsson undersøkte hvordan det sto til med syklingen i utsatte områder av tre svenske byer, der de fleste innbyggerne har lave inntekter, en høy andel har innvandrerbakgrunn og som er preget av kriminalitet, urban fattigdom og sosial ekskludering.
I studien brukte de det analytiske begrepet motilitet, som viser til potensialet og den faktiske evnen til å være mobil, og hvordan dette blir formet av sosiale ulikheter og det geografiske miljøet (Kaufmann et al. 2004 ). Når det gjelder å forstå hvorfor noen velger sykling som daglig framkomstmiddel og andre ikke, innebærer et motilitetsperspektiv å se på tre forutsetninger. Hvordan er tilgangen til egnede sykler, sykkelvennlig infrastruktur, tid, og økonomiske ressurser? Hvilken kompetanse eller ferdigheter har man for å kunne sykle, og i hvilken grad har man tilegnet seg og benytter tilgangen til og kompetansen til å ta i bruk sykkel i hverdagen?
I den kvalitative studien dybdeintervjuet forskerne 47 foreldre og barn fra 31 familier i tre sosialt utsatte og etnisk mangfoldige bydeler om hvordan de opplevde mobilitet i hverdagen. Mange av de voksne arbeidet innen omsorgssektoren (f.eks. i barnehager, skoler og eldreomsorg) eller som buss- eller taxisjåfør. Selv om flere anså sykling som en praktisk, sosial og fleksibel transportform – særlig for yngre mennesker – var det få voksne i utvalget som syklet, selv om forholdene lå til rette for det. Gange og buss var de vanligste transportmidlene. Hverdagens forpliktelser medførte ofte belastende reiser for de voksne, særlig for mødrene. Høye priser begrenset muligheten til å reise med buss, spesielt for unge mennesker. I mange familier var bilen viktig, men flertallet av kvinnene hadde ikke førerkort.
Få av de voksne identifiserte seg som syklister, og de fleste omtalte sykling som noe som var beheftet med barrierer knyttet til kropp, kjønn, alder og motivasjon. Sykling ble oppfattet som noe «typisk svensk», knyttet til forventninger som deltakerne ikke kunne innfri. Det var en utbredt oppfatning at kvinner med visse bakgrunner og aldre rett og slett ikke kan sykle, og de intervjuede kvinnene fortalte at få av vennene deres syklet. Slike faktorer bidro samlet sett til begrenset deltakelse i sykling, i tillegg til kostnadene knyttet til kjøp, vedlikehold og erstatning av stjålne sykler.
Forskerne konkluderte med at tiltak for å fremme sykling i større grad må ta hensyn til sosial rettferdighet for at sykling kan legges til rette for alle innbyggere i deres daglige omsorgs- og arbeidsoppgaver. Konkrete tiltak kan omfatte reell tilgang til sykler, opplæring i sykling og å overvinne fysiske og normbaserte barrierer som at sykling blir oppfattet som noe «typisk svensk». Med det hevder forskerne at det er nødvendig å adressere sykkelnormer som blir påvirket av faktorer knyttet til alder, kjønn og kropp.
Kilde: Balkmar, D., Henriksson, M. & Joelsson, T., (2025) “Cycling Motilities: Conditions, Weights and Reliefs for Cycling in Disadvantaged Neighbourhoods in Sweden”, Active Travel Studies 5(1). doi: https://doi.org/10.16997/ats.1590
Transportplanlegging og omstilling til bærekraftige transportløsninger
Transport utgjør en av de største kildene til klimagassutslipp, og en stor del av utslippene kommer fra veitrafikk (Kronsell et al. 2024; Statista n.d.). Målet om omstilling til klimavennlige og bærekraftige transportløsninger som er trygge, forutsigbare og tilgjengelige for alle innbyggere, gjør at transportplanlegging er blitt et betydelig forskningsfelt. I flere studier er kjønn sentralt i analysene.
Kvantitative kartlegginger viser som nevnt at på gruppenivå reiser flere kvinner enn menn kollektivt og går mer til fots enn menn. Dermed er deres reisemønstre mer bærekraftige ut fra klima- og miljøhensyn Polk 2009; Kronsell, Rosqvist & Hiselius 2016). Samtidig viser forskning at kvinner er underrepresentert i transportsektoren, inkludert i transportplanleggingen. Derfor er det blitt argumentert for at bedre kjønnsbalanse er nødvendig for omstillingen til en mer bærekraftig transportsektor (se f. eks Duxfield & Allen 2025). Men studier viser at kvinnerepresentasjon i transportplanleggingen i seg selv ikke automatisk fører til en mer bærekraftig transportpolitikk (Kronsell et al. 2020; Kronsell et al. 2023). Det er hvilke normer som ligger til grunn for planlegging og beslutninger over transportsystemer som er avgjørende for om de vektlegger økonomisk og teknisk rasjonalitet eller likestilling og inkludering.
Forskning fra Norge har vist at omstillingstiltakene i transportsektoren er best tilpasset de velstående i urbane strøk. I urbane strøk der kollektivtilbudet er godt, er det gjerne dyrere å bo. Folk med lave lønninger presses ut av byene til områder der kollektivtilbudet er dårligere. Bompenger som klimatiltak rammer dem med lavere inntekt og lang vei til jobben hardere. Dette er faktorer som må tas hensyn til for å få til en rettferdig grønn omstilling av transportsektoren (Include 2026).
Oslo kommune har i flere år hatt mål om nullvekst i personbiltrafikken for å få ned klimagassutslippene. Analyser viser at for å nå klimamålene innen 2040, må bortimot 40 000 daglige bilturer i Oslo erstattes av kollektivtransport, gange og sykling. Tiltak som er iverksatt for å få ned bruken av personbiler i Oslo, er blant annet bompenger, parkeringsrestriksjoner, fortetting og utvikling av knutepunkter, samt en egen sykkelstrategi. Dessuten er det satset aktivt på elektrifisering av transportsektoren. Hvordan slår denne politikken ut for forskjellige befolkningsgrupper?
Transportforskerne Tanu Priya Uteng, Marianne Knapskog, André Uteng og Jomar Sæterøy Maridal har undersøkt utformingen av Oslos klima- og transportpolitikk i lys av kjønnsforskjeller i reisevaner og demografiske endringer som følge av en aldrende befolkning. Forskning har lenge påvist kjønnsforskjeller i reisevaner, som at kvinner i større grad enn menn bruker offentlige transportmidler framfor privatbil. Denne studien kombinerte kvalitative analyser av plandokumenter for transport, klimatiltak og arealplanlegging med beregninger fra den kvantitative prognosemodellen DEMOTRIPS. DEMOTRIPS-modellen blir brukt for å analysere og forutsi hvordan demografiske endringer påvirker reiseatferden i forskjellige regioner. For eksempel vil andelen eldre i en region eller kvinner og menns endrede reisevaner påvirke framtidige transportbehov (og dermed klimagassutslippene).
Studien fant at transportplanene og klimatiltaksstrategiene for Oslo ikke bygde på kunnskap om ulike befolkningsgrupper og forskjeller i reisemønstre mellom menn og kvinner og mellom ulike aldersgrupper. Rettferdighetsperspektivet var dessuten lite uttalt. Forskerne konkluderer med at for å utforme effektive klimatiltak innenfor transportsektoren, må bruken av prognosemodeller som DEMOTRIPS bli en fast rutine i bytransportplanleggingen. Målrettede tiltak som er tilpasset forskjellige befolkningsgrupper, må bygge på detaljerte analyser av persontransport som tar hensyn til en aldrende befolkning, kjønnsspesifikke reisemønstre og preferanser, samfunnsmessige megatrender som digitalisering, og utviklingstrekk i transportsektoren.
Kilde: Tanu Priya Uteng, Marianne Knapskog, André Uteng, Jomar Sæterøy Maridal (2021). Addressing climate policy-making and gender in transport plans and strategies. The case of Oslo, Norway. In: Magnusdottir, G.L., & Kronsell, A. (Eds.). (2021). Gender, Intersectionality and Climate Institutions in Industrialised States (1st ed.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003052821
- Litteratur
-
UNEP (United Nations Environment Programme) (2025). Emissions Gap Report 2025: Off target – Continued collective inaction puts global temperature goal at risk [Olhoff, A., chief editor; Lamb, W.; Kuramochi, T.; Rogelj, J.; den Elzen, M.; Christensen, J.; Fransen, T.; Pathak, M.; Tong, D. (eds)]. Nairobi. https://doi.org/10.59117/20.500.11822/48854
European Commission: Directorate-General for Research and Innovation (2024). Horizon Europe strategic plan 2025-2027, Publications Office of the European Union. https://data.europa.eu/doi/10.2777/092911
European Commission (2025x). Horizon Europe Work Programme 2026-2027. Climate, Energy and Mobility. https://ec.europa.eu/info/funding-tenders/opportunities/docs/2021-2027/horizon/wp-call/2026-2027/wp-8-climate-energy-and-mobility_horizon-2026-2027_en.pdf
Forskningsrådet 2025x. Porteføljeplan Energi og transport. https://www.forskningsradet.no/siteassets/portefoljer/energi-og-transport/portefoljeplan-energi-og-transport.pdf
Clancy, Joy & Ulrike Roehr (2003). Gender and energy: is there a Northern perspective? Energy for Sustainable Development, VII (3): 44-50.
Räty, Riitta & Annika Carlsson-Kanyama 2010. Energy consumption by gender in some European countries, Energy Policy 38 (1): 646-649.
Johnson, Oliver W., Jenny Yi-Chen Han, Anne-Louise Knight, Sofie Mortensen, May Thazin Aung, Michael Boyland, Bernadette P. Resurrección (2020). Intersectionality and energy transitions: A review of gender, social equity and low-carbon energy, Energy Research & Social Science, Volume 70. https://doi.org/10.1016/j.erss.2020.101774
Cellini, Marco, Sabine Loos, Cloe Mirenda, Lucio Pisacane, Clemens Striebing, Serena Tagliacozzo (2025). Exploring the nexus of gender and energy transitions: A systematic literature review, Energy Research & Social Science, Volume 119. https://doi.org/10.1016/j.erss.2024.103887
Jenkins, Kirsten, Darren McCauley, Raphael Heffron, Hannes Stephan, Robert Rehner (2016). Energy justice: A conceptual review, Energy Research & Social Science, Volume 11. https://doi.org/10.1016/j.erss.2015.10.004
Merchant, C. (1980). The Death of Nature: Women, Ecology and the Scientific Revolution. Harper & Row.
Aavik, K., Hearn, J., Hultman, M., & Shefer, T. (2025). Men, masculinities, and the planet at the end of (M)Anthropocene: ecological/social/economic/political relations, processes and consequences. NORMA, 20(4), 254–268. https://doi.org/10.1080/18902138.2025.2576458
Bell, Shannon, Elizabeth Cara Daggett, Christine Labuski (2020). Toward feminist energy systems: Why adding women and solar panels is not enough, Energy Research & Social Science, Volume 68. https://doi.org/10.1016/j.erss.2020.101557
Ahlborg, Helene, Kavya Michael, Samuel John Unsworth, Sylvère Hategekimana, Olufolahan Osunmuyiwa, Anna Åberg, Martin Hultman (2024). Thirty-five years of research on energy and power: A landscape analysis, Renewable and Sustainable Energy Reviews, Volume 199.
https://doi.org/10.1016/j.rser.2024.114542Berland, O., & Leroutier, M. (2025). The gender gap in carbon footprints: Determinants and implications. Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment Working Paper 424. London School of Economics and Political Science.
Fathallah, Judith & Parakram Pyakurel (2020). Addressing gender in energy studies, Energy Research & Social Science, Volume 65. https://doi.org/10.1016/j.erss.2020.101461
UN Women and UNIDO, 2023. Gender Equality and the Sustainable Energy Transition. New York and Vienna.
Standal, Karina og Tanja Winther 2016. Empowerment Through Energy? Impact of Electricity on Care Work Practices and Gender Relations, Forum for Development Studies, 43 (1): 27-45.
Winther, Tanja, Kirsten Ulsrud, Anjali Saini (2018). Solar powered electricity access: Implications for women’s empowerment in rural Kenya, Energy Research & Social Science, Volume 44. https://doi.org/10.1016/j.erss.2018.04.017
Winther, Tanja, Kirsten Ulsrud, Margaret Matinga, Mini Govindan, Bigsna Gill, Anjali Saini, Deborshi Brahmachari, Debajit Palit, & Rashmi Murali (2020). In the light of what we cannot see: Exploring the interconnections between gender and electricity access. Energy Research & Social Science, 60(101334). https://doi.org/10.1016/j.erss.2019.101334
Clancy, J., & Feenstra, M. (2019). Women, Gender Equality and the Energy Transition in the EU. Publications Office of the European Union. https://doi.org/10.2861/750279
Robinson, Caitlin (2019). Energy poverty and gender in England: A spatial perspective, Geoforum, Volume 104. https://doi.org/10.1016/j.geoforum.2019.05.001
Feenstra, M. & Clancy, J. (2020). A View from the North: Gender and Energy Poverty in the European Union. In: Clancy, J., Özerol, G., Mohlakoana, N., Feenstra, M., Sol Cueva, L. (eds) Engendering the Energy Transition. Palgrave Macmillan, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-43513-4_8
Feenstra, Mariëlle & Gül Özerol (2021). Energy justice as a search light for gender-energy nexus: Towards a conceptual framework, Renewable and Sustainable Energy Reviews, Volume 138. https://doi.org/10.1016/j.rser.2020.110668
Petrova, S., & Simcock, N. (2021). Gender and energy: domestic inequities reconsidered. Social & Cultural Geography, 22(6), 849–867. https://doi.org/10.1080/14649365.2019.1645200
Sunikka-Blank, M. & R. Galvin (2021). Single parents in cold homes in Europe: How intersecting personal and national characteristics drive up the numbers of these vulnerable households, Energy Policy, Volume 150. https://doi.org/10.1016/j.enpol.2021.112134
Heredia, Marta Gayoso, Carmen Sánchez-Guevara Sánchez, Miguel Núñez Peiró, Ana Sanz Fernández, José Antonio López-Bueno, Gloria Gómez Muñoz (2022). Mainstreaming a gender perspective into the study of energy poverty in the city of Madrid. Energy for Sustainable Development, Volume 70. https://doi.org/10.1016/j.esd.2022.08.007
Habersbrunner, Katharina, Marcela Noreña Ospina, Pia Wieser Marika Kuschan, Franziska Reichmann (2024). Gender-disaggregated data on energy poverty. Energy Poverty Advisory Hub. European Economic and Social Committee. https://www.eesc.europa.eu/sites/default/files/2024-04/qe-09-24-210-en-n.pdf
Numminen, Sini, Tuija Kajoskoski, Yannis Kaltampanidis, Mikko Jalas (2024). Energy vulnerability of detached home owners in Finland: An explorative study, Energy and Buildings, Volume 310. https://doi.org/10.1016/j.enbuild.2024.114082
Alonso-Epelde, E., Thomson, H. & García-Muros, X. (2026). A widespread Energy Poverty Gender Gap in the European Union demands targeted policy action. Commun. Sustain. 1, 47. https://doi.org/10.1038/s44458-026-00044-8
Oliveras, L. et al., 2020. The association of energy poverty with health, health care utilisation and medication use in southern Europe. SSM- Population Health, Volume 12(100665).
Bush, S. S., & Clayton, A. (2023). Facing change: Gender and climate change attitudes worldwide. American Political Science Review, 117(2), 591–608. https://doi.org/10.1017/S0003055422000752
Daggett, C. (2018). Petro-masculinity: Fossil Fuels and Authoritarian Desire. Millennium: Journal of International Studies, 47(1), 25-44. https://doi.org/10.1177/0305829818775817
Hultman, M., & Pulé, P. M. (2018). Ecological masculinities: Theoretical foundations and practical guidance (1st ed.). Routledge.
Fjellheim, E.M. (2023). “You Can Kill Us with Dialogue:” Critical Perspectives on Wind Energy Development in a Nordic-Saami Green Colonial Context. Hum Rights Rev 24. https://doi.org/10.1007/s12142-023-00678-4
Ryan Stock & Trevor Birkenholtz (2020). Photons vs. firewood: female (dis)empowerment by solar power in India. Gender, Place & Culture, 27(11), 1628–1651. https://doi.org/10.1080/0966369X.2020.1811208
Nordic Energy Research 2021. Gender equality in the Nordic energy sector. http://doi.org/10.6027/NER2021-05
Lieu, Jenny, Alevgul H. Sorman, Oliver W. Johnson, Luis D. Virla, Bernadette P. Resurrección (2020). Three sides to every story: Gender perspectives in energy transition pathways in Canada, Kenya and Spain, Energy Research & Social Science, Volume 68. https://doi.org/10.1016/j.erss.2020.101550
Bell, Shannon, Elizabeth Cara Daggett, Christine Labuski (2020). Toward feminist energy systems: Why adding women and solar panels is not enough, Energy Research & Social Science, Volume 68. https://doi.org/10.1016/j.erss.2020.101557
Tsagkari, Marula (2022). The need for gender-based approach in the assessment of local energy projects, Energy for Sustainable Development, Volume 68. https://doi.org/10.1016/j.esd.2022.03.001
Johnson, C. (2020). Is demand side response a woman’s work? Domestic labour and electricity shifting in low income homes in the United Kingdom. Energy Research & Social Science, 68, 101558. https:// doi. org/ 10. 1016/j. erss. 2020. 101558
Linder, Astrid & Wanna Svedberg (2019). Review of average sized male and female occupant models in European regulatory safety assessment tests and European laws: Gaps and bridging suggestions, Accident Analysis & Prevention, Volume 127. https://doi.org/10.1016/j.aap.2019.02.030
Duxfield, I., Allen, H. (2025). Gender Imbalance in the Transport Sector – An International Review. In: McNally, C., Carroll, P., Martinez-Pastor, B., Ghosh, B., Efthymiou, M., Valantasis-Kanellos, N. (eds) Transport Transitions: Advancing Sustainable and Inclusive Mobility. TRAconference 2024. Lecture Notes in Mobility. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-85578-8_104
Hanson, S. (2010). Gender and mobility: new approaches for informing sustainability. Gender, Place & Culture, 17(1), 5–23. https://doi.org/10.1080/09663690903498225
Solá, Ana Gil & Bertil Vilhelmson (2022). To choose, or not to choose, a nearby activity option: Understanding the gendered role of proximity in urban settings,Journal of Transport Geography,Volume 99. https://doi.org/10.1016/j.jtrangeo.2022.103301
Preston, V., McLafferty, S., Maciejewska, M., & Yeoh, B. (2024). "1: Gender and mobility: an introduction". In Handbook Of Gender And Mobilities. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing. Retrieved Aug 18, 2026, from https://doi.org/10.4337/9781035300860.00006
Joelsson, Tanja (2013) Space and Sensibility: Young Men’s Risk-Taking with Motor Vehicles. Doktoravhandling, Linköpings universitet. https://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:liu:diva-90724
Weintrob, A., Hansell, L., Zebracki, M., Barnard, Y., & Lucas, K. (2021). Queer mobilities: critical LGBTQ perspectives of public transport spaces. Mobilities, 16(5), 775–791. https://doi.org/10.1080/17450101.2021.1958249
Lindkvist C. (2024) Gendered mobility strategies and challenges to sustainable travel—patriarchal norms controlling women's everyday transportation. Front. Sustain. Cities 6:1367238. doi: 10.3389/frsc.2024.1367238
Debonneville, Julien & Brenda Yeoh (2024). Migrant domestic workers and the gender politics of mobility. In: V. Preston et al. (red.). Handbook of Gender and Mobilities. Edward Elgar Publishing. https://doi.org/10.4337/9781035300860.00027
Kent, J. L. (2024). Parenting, care and the private car. In: V. Preston et al. (red.). Handbook of Gender and Mobilities. Edward Elgar Publishing. https://doi.org/10.4337/9781035300860.00016
Williams, Allison, Léa Ravensbergen, Catherine Ward-Griffin, Bharati Sethi & Sakshi Mehta (2024). Exploring the mobilities of double-duty carers: introducing mobility of the care economy. In: V. Preston et al. (red.). Handbook of Gender and Mobilities. Edward Elgar Publishing. https://doi.org/10.4337/9781035300860.00022
Kaufmann, V., Bergman, M.M. & Joye, D. (2004). Motility: mobility as capital. International Journal of Urban and Regional Research, 28: 745-756. https://doi.org/10.1111/j.0309-1317.2004.00549.x
Kronsell, A., Stepanova, O., Dymén, C., Hiselius, L. W., & Rosqvist, L. S. (2024). "23: Gendered mobilities, transport norms and the potential for sustainable climate transitions". In Handbook Of Gender And Mobilities. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing. Retrieved Dec 12, 2025, from https://doi.org/10.4337/9781035300860.00033
Statista (n.d.).Transportation GHG emissions in the European Union - Statistics & Facts. https://www.statista.com/topics/7968/transportation-emissions-in-the-eu…;
Kronsell, A., Dymén, C., Rosqvist, L. S., & Hiselius, L. W. (2020). Masculinities and femininities in sustainable transport policy: A focus on Swedish municipalities. NORMA, 15(2), 128–144. https://doi.org/10/gjdgqfKronsell, A., Dymén, C., Rosqvist, L. S., Stepanova, O., & Hiselius, L. W. (2023). Critical masculine and feminine norms in sustainable municipal transport policies and planning. Journal of Environmental Policy & Planning, 25(6), 663–675. https://doi.org/10.1080/1523908X.2023.2248914
Include Prevention, Volume 127. https://doi.org/10.1016/j.aap.2019.02.030
Include – Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling (2026). Budskap fra Include. Senter for global bærekraft. https://www.globe.uio.no/include/forskning/budskap-fra-include/
Standal, K., Talevi, M. & Westskog, H. (2020). Engaging men and women in energy production in Norway and the United Kingdom: The significance of social practices and gender relations. Energy Research & Social Science, 60. https://doi.org/10.1016/j.erss.2019.101338